Kartverket har nylig informert sine samarbeidspartnere om at de stanser all bistand til de fattige landene. Med utgangspunkt i erklæringer fra ledende norske politikere kommer dette overraskende. I 2006 uttalte statsminister Bondevik til VG at støtte til registrering av fattiges landrettigheter skulle bli en hjørnestein i norsk bistand. Sentral aktør i oppfølgingen ble Statens kartverk. Knyttet til re-etablering av privat eiendomsrett har Kartverket de siste tjue årene, med norske bistandsmidler, hjulpet til med å etablere eiendomsregistre i tidligere sosialistiske land i Europa. I Kosovo og Montenegro har en vært sentral med å få på plass adresser og adresseregistre. For første gang får folk og bedrifter levert post, varer og tjenester på døra.
Kartverket har også produsert viktige bidrag til arbeidet i FN og andre internasjonale organisasjoner med å utvikle praktiske standarder for eiendomsregistrering og adresser. Den faglige bistanden er betalt av Utenriksdepartementet og er ikke belastet Kartverkets budsjett.
Sammenhengen mellom økonomisk velstand og effektive ordninger på eiendomsområdet er ikke omstridt. De 35-40 landene hvor folk flest kan registrere sin eiendom er de mest velstående. Dette reflekteres i FNs bærekraftmål 1.4: «….innen 2030 skal alle land sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom». Det skal måles ved å se på andelen av voksen befolkning som med juridisk anerkjent dokumentasjon har sikret rett til tomt eller jord.
Fattige land mangler ikke bare fungerende eiendoms- og adresseregistre, men også folke- og bedriftsregistre. I Norge fungerer slike effektivt og vi tar dem for gitt. De er avgjørende for vår velstand. Det siste året har vi i kampen mot pandemien erfart viktigheten av et godt folkeregister med adresser for smittesporing og vaksinering.
Institusjonssamarbeid går som en tråd gjennom norsk bistands historie. Mange norske institusjoner og organisasjoner har vært involvert. For få år siden ble formen for kapasitetsutvikling løftet. Ved å opprette «Kunnskapsbanken» i NORAD ønsket Regjeringen å fremme samarbeid mellom statlige fagetater og tilsvarende i utviklingsland. I «Banken» gikk Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Kartverket sammen om et program: Statistikk og register- samarbeid. Norge anses for å ha gode offentlige registre til bruk for bl.a. annet skatt, statistikk, valg og publikumstjenester. Med ansvar for Norges offisielle registre over eiendommer, bygninger og adresser var Kartverket påtenkt en viktig rolle i det nye programmet. Dessverre er «Kunnskapsbanken» i ferd med å bli lagt ned.
I denne situasjonen er det viktig at statistikk og registerpartnerne fortsetter sin innsats til tross for at viktige, innovative synergieffekter går tapt uten Kunnskapsbanken som ramme. Gitt utfordringene og mulighetene for internasjonalt samarbeid og annen finansiering er det vanskelig å forstå at Kartverket avslutter samarbeidet og i realiteten innstiller sin bistand til de fattige landene. Hvor er ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet?
I dag lever 75 % av jordas befolkning uten sikker rett til bolig eller jorda de dyrker. Det er kun i de rike landene at innbyggere har reell tilgang til offentlige tjenester for registrering. Situasjonen er verst i Afrika. Her kan registrering koste en årslønn for en offentlig tjenestemann Kun 4 % av hovedstedene i Afrika har eiendomsregistre med rimelig standard. Det antas at 90 % av arealene på landsbygda er uregistrert. Småbønder uten dokumenterte rettigheter skyves ut av rikfolk eller utenlandske investorer. Fattige i slumområder er jevnlig utsatt for utkastelse og rasering av boligene sine.
Trygghet for bolig og annen eiendom kan delvis oppnås når tradisjonelle rettigheter blir respektert lokalt eller slått fast i nasjonal lovgivning. Men uten registrert rett er det utrygt å investere. Salg blir vanskelig. Uregistrert eiendom kan ikke brukes som sikkerhet for lån og skattlegging blir komplisert. Kvinner er særlig utsatt når ektemannen dør og felles eiendom ikke er registrert. Manglende registre blokkerer et fungerende eiendomsmarked og er effektiv brems for sosial og fysisk mobilitet. Avansert og dyr, vestlig teknologi kan imidlertid ikke automatisk overføres. Den må tilpasses og videreføre det som eksisterer. Kartverket har god erfaring med dette.
Habitat Norge – en frivillig forening med fokus på globale bolig- og byutfordringer – har på nært hold i flere år fulgt det viktige arbeidet som Kartverket har utført på området. Det er vanskelig å forstå at Kartverket innstiller sin bistand. At «Kunnskapsbanken» svekkes er også i strid med Regjeringens ønske om å bruke statlige virksomheter i bistanden.
Det må spørres om utviklingsminister Ulstein er kjent med at Kartverket stanser faglig bistand til fattige land? Og om kommunal og moderniseringsminister Astrup, som Kartverket hører under, vil gripe inn og reversere beslutningen om å stanse et innovativt bistandsprogram?
For Habitat Norge
Erik Berg, leder
