VELLYKKET TROSS PANDEMI, KRIG OG INFLASJON
Den 30. juni ble WUF – det ellevte i rekken – avsluttet i Katowice i Schlesien i Polen. Med mer enn 17000 registrerte deltakere fra 155 land, 400 ulike arrangement og 700 talere fra myndigheter, sivilsamfunn, akademia og privat sektor, en «Urban Expo» med 90 utstillere pluss 6000 digitale deltakere, ble arrangementet en mektig mønstring av ny kunnskap, folkelig engasjement og interesse for global by- og regionutvikling. Av de som deltok var 45% kvinner og 54% menn, mens 78% var fra Europa, 8,6% fra Asia, 7,5% fra Afrika og 5,9% fra Latin Amerika.
Hovedtemaet var «Transforming our Cities for a better urban Future». FNs bosettingsprogram (UN-Habitat) viste nok en gang evne til å levere tross pandemi, krig og reduserte budsjett, også som direkte følge av tilskudds-kutt av medlemslandet Norge.
Katowice viser vei
WUF 11 var historisk på flere måter. For første gang ble verdensforumet arrangert i Øst Europa. Mens tidligere møtesteder har vært globale byer med mer enn 1 mill. innbyggere, var det denne gang en by med 350 000 som sto ansvarlig med regionale og sentrale myndigheter som støttespillere. Til tallet kan legges 100 000 «nye» landsmenn som de siste månedene er strømmet til byen som flyktninger fra Ukraina. Det er for det meste kvinner og barn som er effektivt integrert i samfunnet. Her finnes ingen overfylte og nedslitte flyktningleirer. «Vi er alle ukrainere» var det stående mottoet blant folk. Samtidig viser Katowice et eksempel på en radikal transformasjon fra en by som utviklet seg rundt gruvedrift og industri til en mer diversifisert økonomi med nye bedrifter og institusjoner som driver med tjeneste og kunnskap.
Utdaterte seremonier
For første gang i WUFs 20 årige historie ble mange eventer tatt ut av strengt bevoktede og inngjerdede konferanseområder. Det ble danset salsa til langt på kveld på byens torg. Konserter, museums-besøk, byvandringer og folkemøter med innbyggerne ga forumet et mer alminnelig preg enn tidligere. 400 tolker jobbet døgnet rundt. Politi og sikkerhetsfolk – inkludert 40 fra FNs egen sikkerhetsstyrke – var tilstede, men brøt ikke med det folkelige inntrykket.
Det sto derimot i sterk kontrast til pompøse åpnings- og avslutnings-seremonier, diplomatiske ritualer, lange taler og hymner a la den britiske kongesangen. At Aserbajdsjans president under åpningen slapp til med et direkte verbalangrep på det han kalte Armenias krigspolitikk, framsto som en gigantisk diplomatisk tabbe. FN må kritisk vurdere sine seremonielle rutiner. Milde oljegaver kan også kjøpes for dyrt.
Israel provoserte for øvrig mange gjennom sitt paviljong-oppslag om at «Israel will double its population by 2040’. What would you do?
Vellykket miljøkamp
Katowice har også bevist at kamp mot luftforurensning nytter. Regionen Schlesien var tidligere ett kjerneområde for Polens kullindustri. I løpet av de senere årene er antall kullgruver redusert fra mer enn 70 til færre enn 10. Samme resultater kan generelt sett ikke arbeidet for FNs bærekraftmål vise til. Pessimisme preget flere av FN toppenes innlegg. Ressurskonsentrasjon om mål og delmål hvor resultater lettest lar seg oppnå og måle ble antydet som veien ut. Andre pekte fire ti år fram til 2062 som realistisk sluttpunkt for SDG arbeidet. UN-Habitats eksekutivdirektør Maimunah M. Sharif sa det slik: “Vi har ikke mye tid igjen for å nå bærekraftmålene. Det dreier seg om 7,5 år, 90 måneder eller 2742 dager. Vi må handle nå.”
Smarte byer eller smarte folk.
I motsetning til mange konferanser arrangert av private aktorer, handlet WUF 11 relativt lite om bruk av teknologi og de såkalte smarte byene. Dette er særlig interessant med hensyn til utviklingen gjennom pandemien hvor flere ble mer avhengige av avanserte datasystemer og applikasjoner. Flere på WUF 11 pekte på de forskjellige begrensingene av teknologi i byutviklingen og gjentok at det er medvirkning og enkle løsninger som skaper inkluderende byer.
Ungdom vil lede an og bygge bevissthet, ansvarlighet og tillit
Et knippe ungdomsledere fra bl.a. Zimbabwe, Ukraina, Liberia, Zambia, Columbia og Polen var aktivt tilstede med egen rundebords- samtale og stand. Alders-gruppen mellom 15 og 24 år teller 1,19 milliarder på verdensbasis og utgjør 88 prosent av befolkningen i utviklingsland. Arbeidsledigheten er 2-3 ganger høyere enn den for eldre aldersgrupper.[1] Den store ungdoms-befolkningen er en enorm mulighet for å løse de globale utfordringene, men utgjør også en risiko for konflikt i fattige byområder.
WUFs unge ledere pekte på at klima og sosial rettferdighet er to sider av samme sak. De fortalte blant annet om hvordan de jobber sammen med andre for å styrke unges deltakelse i beslutningsprosesser, utvikle trygge byrom av og med unge og støtte deres psykiske helse i de utfordringene de står i. Emmanuel Jay, artist og fredsarbeider – og tidligere barnesoldat fra Sør Sudan – oppfordret til å lage gode lokale møteplasser med kreative tilbud som støtter unge i å utvikle sine drømmer. Det voksne planleggerpanelet oppsummerte at de unges ledelse og deltakelse gir dagens beslutningstakere mot til å ta vågale beslutninger, skaper læring og bygger tillit.
Tilgang til rimelige bolig, trygge offentlige byrom og levende nabolag.
WUF 11 var også en viktig arena for å vise hvordan UN-Habitat jobber for tilgangen til rimelige og trygge boliger i en global verden der den er gjort til vare. Flere gode eksempler fra boligrapporten Housing 2030[2] fra september 2021 ble presentert. UN-Habitats offentlige byromsprogram[3] viste hvordan ulike byer jobber med trygghet i offentlige rom med veldige ulike tiltak som kameraovervåking og deltakende nabolagsutvikling. Forumet ble også et møtepunkt for aktører som jobber med forskjellige «tredje sektor» og borettslag boligmodeller og politikk, blant annet fra Øst- og Vest-Europa samt Latinamerika.
Urban krig og konflikt i fokus
Krigen i Ukraina preget naturlig nok mye av diskusjonene. Et eget programsegment – «Urban Crises Track – tok opp utfordringene i krig og naturkatastrofer. Det ble slått fast at byen både er nåtidas og framtidas slagmark. Og at verken organisasjoner for militær-strategi eller sosial utvikling har tatt det skikkelig inn over seg. Konflikter skjer der mennesker er og økonomier utvikler seg. Som i Ukraina vil framtidas kriger ikke finne sted på bygda, men i tett befolkede byområder ofte med en kystlinje. Og, Ukrainas gjenoppbygging dreier seg ikke bare om bygg og infrastruktur men like mye om gjenoppbygging av samfunn. Uten en helhetlig samfunnsutvikling er risikoen for hjerneflukt til nabolandene overhengende og det ukrainske samfunn vil vanskelig kunne gjenreise seg.
En av konklusjonene, slik Habitat Norge oppfattet den, var at det er graden av fattigdom som avgjør folks evne til å stå imot interne og eksterne sjokk. Slummen er fattigfolks slagmark i den daglige kampen for å overleve. Deres aktive deltakelse er en forutsetning for å «gjenoppbygge bedre slik at «ingen blir etterlatt til seg selv». Den må tilrettelegges mer inkluderende og tryggere.
Et høydepunkt for mange var også lanseringen av UN-Habitats World Cities Report 2022 med tittelen «Envisaging the Future of Cities». Den inneholder nesten fire hundre sider stappfull av innsikt, data, analyse, informasjon m.m. om hvordan vi kan bygge framtidens byer mer inkluderende, grønnere og tryggere.
God norsk profilering
Selv om politikere fra Utenriks-, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Klimadepartementene m.m. glimret med sitt fravær, var KDD-administrasjonen, kommune- og fylkessektoren aktivt representert. På plass var bl.a. Kommunenes sentralforbund, Viken fylkeskommune og Oslo og Stavanger kommuner. Blant de frivillige organisasjonene var Landsforeningen for ungdomsorganisasjoner LNU), SPIRE og Habitat Norge (HN) tilstede. Sistnevnte var sammen med NTNU eneste norske aktør med egne arrangement.
HN satte gjennom et film-/paneldiskusjons-event søkelys på hvordan møte den urbane bolig- og fattigdomskrisen med nye perspektiver og byutviklings-modeller uten å glemme gamle lærdommer. Verdensbanken, Habitat International Coalition og Bydel Gamle Oslo ved Områdeløftet på Grønland og Tøyen (Kjersti Grut, programleder og styremedlem i HN) var med som panelister. I et HN/NTNU «networking event» presenterte Ellen de Vibe, tidligere byplansjef i Oslo og styremedlem i HN, utfordringene og mulighetene knyttet til hovedstadens urbane elver og tilhørende rom sammen med forskere fra Kenya, Tanzania og Peru. Grasrotorganisasjoner/ NGOer som arbeider med elvenes allmenne rolle deltok også.
NTNU hadde for øvrig også en meget godt besøkt stand hvor masterstudiet i by-økologi («Urban Ecological Planning») ble presentert. En god investering for å få nye studenter til Trondheim.
Et folkelig og grønt WUF i Oslo?
De neste Verdensforumene bør utvikle videre den folkelige og kulturelle profilen Katowice tok i bruk. Etter Oslo kommunes vellykkede markering i 2019 av statusen som Europas miljøhovedstad, bør et urbant verdensforum i hovedstaden vår i 2026 eller 2028 ville være en unik mulighet til å presentere en godt fungerende grønn by. Med et WUF 12 eller 13 i Oslo kan vi vise våre fagmiljøers og politikeres løsninger og tilnærminger, og samtidig motta impulser og inspirasjoner fra byer langt unna hjemlig dørstokk. Søknads-prosessen for 2026 arrangementet ble åpnet av Maimunah M. Sharif i hennes avskjedstale.
Et grønt, folkelig og likestilt Oslo vil kunne by på levende kultur, kreativitet, glede og spontanitet. En reell møteplass for fremme av folkelig, integrert, demokratisk deltakelse og byutvikling. Til berikelse for alle, enten en kommer fra Tana eller Ghana.
For Habitat Norge
Erik Berg
Ellen de Vibe Marcin Sliwa
Kjersti Grut
[1] https://unhabitat.org/world-cities-report-2022-envisaging-the-future-of-cities
[2] https://www.housing2030.org/
[3] https://unhabitat.org/topic/public-space
