Habitat Norge og Norsk bolig og byplanforening presenterer «barriadas bevegelsen» i Lima, Peru, som del av Urban Oktober 2021. Filmene «Eget tak over hodet» (1964) og «Den uendelige byen» (2018) vises og diskuteres.
HVA? Habitat Norge (HN) viser filmene «Eget tak over hode» (1964) og «Den uendelige byen» (2018) om utviklingen i 60 år i bydelen El Ermitano, Lima, Peru: fra landokkupasjon, selvhjelp til levekraftige bysamfunn? Oppgradering av slum eller bygging av nye byer? «Barriadas» – modell å lære av??
HVEM? Professor Kathrin Golda-Pongratz, UiC, Barcelona School of Architecture, innleder om utviklingen i Peru og bakgrunnen for filmene. Lokale fagfolk og sivilsamfunnsrepresentanter drøfter l hovedtemaet for arrangementet med utgangspunkt i egen kunnskap og erfaringer.
HVOR? Arrangementene finner sted:
– Polyteknisk forening, Oslo, 4. 10 kl. 18.00 (gjennomført),
– Oslo Met 27. 10, kl. 16.00,
– NOVA kinosenter, Trondheim, 28.10, kl. 20.30,
– Tromsø rådhus, 4.11, kl. 18.00
– Odeon kino, Stavanger, 9.11, kl. 18.30.
HVORFOR? Okkuperte områder (barriadas) er et viktig element i etterkrigstidens by-vekst i Lima, Peru. «Barriadas» er samfunn etablert av lavinntektsfamilier. Husene her er i stor grad bygget illegalt og av innbyggerne selv. Mange opprinnelige «barriadas» er blitt integrert i byen som bydeler for arbeiderklassen. Det anslås at over 40% av dagens Lima begynte som «barriadas». Et resultat av migrasjon fra Andes fjellene og kystområdene i Peru som følge av fattigdom og hovedstadens «klare lokkende lys». Fattigdommen i Peru er resultat av landets fysiske geografi og politiske utfordringer som landeiendomsforhold, ulikt bytteforhold by-land, geriljabevegelser og kokainhandel.
Grunnleggende for å forstå «barriadas» er at landområdene først ble invadert og så konsolidert og utviklet over tid til nye samfunn. «Barriadas» oppfattes av enkelte å være den eneste måten, med etter hvert myndighetenes samtykke, Peru har klart å handtere sosial mobilitet og millioner av menneskers etterspørsel etter bolig. Andre ser «barriadas» somslum og negative utfordringer. Nyere forskning tyder på at den uformelle økonomiens tilnærminger, snarere enn å være perifær og en belastning for Limas økonomi, har vært en katalysator for vekst og grunnleggende omorganisering av byen. Professor Pongratz 20 årige forskning bekrefter dette. Kommodifisering og gentrifisering skyter imidlertid fart og skaper nye marginaliserte grupper i skyggen av en voksende middelklasse.
HVORDAN? Verdensbanken – inspirert av den engelske arkitekten og anarkisten John F.C. Turners tankesett om selvhjelp, egenorganisering, trinnvise tilnærminger og spontan urbanisering – valgte fra 1972 av «private» bolig – løsninger uten statlig medvirkning. Fram til 1990 ble Bankens tilnærming at folk skulle «hjelpes til å hjelpe seg selv» uten subsidier fra nasjonale og lokale myndigheter. Resultatet ble 116 «sites and services» -prosjekter i 55 land. Til en gjennomsnittskostnad på USD 42 millioner. Internasjonale og nasjonale NGOer ledet arbeidet uten statlig medvirkning.
OG I DAG? Filmene viser både utgangspunktet for «barriadas» bevegelsen tidlig på 1960 tallet og hvor den står i dag. Den er en godt grunnlag for å drøfte hvordan urban fattigdom kan bekjempes.
Ciudad Infinita – Voces de El Ermitaño (2018)
