I samtalen med Habitat Norge styret understrekte FN-representantene at UN-Habitat har begrensede økonomiske ressurser til å drive fram NUA – oppfølgingen.
Den 23. desember 2016 godkjente FNs generalforsamling Ny urban agenda vedtatt på FNs tredje konferanse om bolig og bærekraftig byutvikling i Quito, Ecuador i oktober. Framfor alt slår den fast at alle mennesker har like rettigheter og tilgang til de fordeler og muligheter som byene representerer. Agendaen er et forsøk fra det internasjonale samfunnets side mht. å tenke nytt om byenes oppgaver og utforming. Den er også et viktig komplement til Bærekraftsmålene, særlig «Bymålet» nr. 11.
“Dette er vel og bra, men nå trengs det at målene settes ut i praksis og kanskje mer enn noe annet er det nødvendig at stater, regioner byer og regioner gjør vedtak som får helhetlige og sammenhengende territorielle konsekvenser”
Aisa Kasibyra
Det er Aisa Kasibyra, nestleder i UN-Habitat – FNs bosettingsprogram – som sier dette. 26.oktober besøkte hun Norge sammen med sin rådgiver Doug Ragan. De hadde møter med representanter for Utenriksdepartementet, Norad og Habitat-Norge og deltok også på en «Bærekraftkonferanse» i regi av Asker kommune.
I samtalen med Habitat Norge styret understrekte FN-representantene at UN-Habitat har begrensede økonomiske ressurser til å drive fram NUA – oppfølgingen.
– Vi har et samlede budsjett på 300 millioner USD årlig, men hele 85 prosent av dette er bundet direkte opp i prosjekter og programmer vi gjennomfører særlig i de fattigere landene og byene i verden. Bare 5 prosent eller 15 millioner USD kan vi disponere til en direkte NUA-implementering, understreker hun. Samtidig understreker flertallet av medlemslandene at normativt arbeid må prioriteres.
Hun konkluderer at FNs medlemsland har gitt UN-Habitat en ledende rolle i å operasjonalisere NUA, men altså ikke midler.
– Vi håper derfor at viktige givere vil støtte opp om den rollen vi har fått. Ikke minst gjelder dette Norge og Sverige. Dere må internasjonalt snakke høyere om byers utvikling og drøfte hvordan målene kan nås om at alle skal inkluderes i byenes vekst og utvikling, understreker hun.
Av særlig viktige oppgaver for UN-Habitat framover peker hun særlig på følgende:
- Drive NUA arbeidet framover gjennom datainnsamling, statistikk og analyse og skape løpende dialog om utfordringene.
- Bygge brede partnerskap med sivilt samfunn, lokale myndigheter og næringslivets ulike aktører men også store internasjonale organisasjoner som Verdensbanken.
- Større fokus på global sikkerhet, klima og migrasjon – også på lokalt nivå – inkludert ungdoms- og likestillingsspørsmål.
Kacibyra understreket til slutt viktigheten av informasjons- og påvirkningsarbeidet til organisasjoner som Habitat Norge. En modell for andre lands sivilsamfunn, mente hun.
