Til:
Stortingets Utenrikskomite

Kopi til:
De politiske partiene på Stortinget
Utenriksdepartementet
Kommunal og distriktdepartementet
Klima og miljødepartementet
Finansdepartementet

15.06.2022, Oslo

STATSBUDSJETTET FOR 2023 – UTTALELSE FRA HABITAT NORGE OG SPIRE

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2023 vil Habitat Norge og SPIRE fremme følgende;

A. Strategidokument – I statsbudsjettet for 2023 legges det fram forslag om å lage en Stortingsmelding/Offentlig utredning/Strategidokument om globale, urbane trender og relevansen i forhold til norske økonomiske, økologiske og sosiale prosesser. Et overordnet mål vil være å få til en bærekraftig, integrert, by- og regioninnrettet utenriks- og utviklingspolitikk. Arenaer, aktører og temaer hvor Norge har sammenlignbare fordeler skal identifiseres.

B. Bevilgning til tidligere samarbeidspartnere – Norge gjenopptar og utvikler gjennom tilskudd over statsbudsjettet for 2023 samarbeidet med FNs Bosett -ingsprogram (UN Habitat), Cities Alliance, Verdensbankens urbane anker, Den internasjonale kommune-sammenslutningen og andre relevante internasjonale organisasjoner for miljø, klima og sosial utvikling
i lokal sammenheng.

C. Styrket innsats for grasrotorganisasjoner – Urbane grasrotorganisasjoner som Slum Dwellers International, Huairou Commission (likestilling), Women Informal Economy: Globalising and Organizing, Asian Coalition for Housing Rights, International Domestic Workers Federation m.fl. skal prioriteres i norsk bistand. De retter seg direkte mot lokale behov, er effektive og ubyråkratiske. FNs Bære-kraftmål 11 og «Ny urban agenda» gir medlemslandene viktig veiledning mht. hvordan de kan bidra.

Begrunnelse

Habitat Norge og SPIRE vil vise til Solberg regjeringens Stortingsmelding 24- 2017/18 hvor det heter: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø. Det påvirker også hvordan forebygging og respons på humanitære kriser utformes». Vi vil påpeke at en slik «annen tilnærming» ikke er iverksatt og at norsk bistand til sosial, urban utvikling er begrenset til 5% av bistandsbudsjettet. Når det gjelder fremme av sammenhengen byer, fattigdom og klima (ref. IPCCs siste rapport) dreier norsk finansierte tiltak seg om få enkeltstående tiltak i regi av noen få multilaterale utviklingsbanker. Norsk utviklingspolitikk mangler en helhetlig, integrert tilnærming hvor byen i samspill med landsbygda er arena for en fattigdomsrettet innsats.

Urbaniseringen av fattigdom er en global megatrend som i økende grad truer livet, velferden og naturgrunnlaget til milliarder av mennesker på alle kontinent. En utviklingspolitikk som ikke forholder seg til trenden er dømt til å mislykkes. Data, analyse og forståelse av slike globale megatrender er en forutsetning.

Norsk utviklingssamarbeids svake sosiale byinnsats gjennom 60 år er vanskelig å forstå.

Norsk utviklingssamarbeids svake sosiale byinnsats gjennom 60 år – i gjennomsnitt 5% av årlig bistandsbudsjett – er vanskelig å forstå. Byer står for 70 % av klimautslipp, forbruker 70 % av energi, skaper 70 % av BNP og er ramme for 2/3 av verdens kriger og konflikter, ref. Ukraina. 90% av global befolkningsvekst dette hundreåret skjer i byer i Sør. «Milliarden på bunnen» lever her. 95% av alle COVID 19 tilfeller er også registrert i urbane områder. Den tiltakende globale mat- og energikrisen er i ferd med føre til folkelige opprør i mange byer- en viktig trussel mot en stabil, sikker og trygg verden. IPCCs siste klimarapport viser at 3,3 – 3,6 milliarder mennesker i verden lever i sårbare situasjoner pga. klimaforverring. Den utilstrekkelige boligsituasjonen for nesten 1/3 av menneskeheten er en særlig utfordring men med store muligheter for sosial, økonomisk og økologisk utvikling.

Norge har de senere årene – som nevnt – ikke tatt skritt i retning av en «annen tilnærming» til utvikling som følge av globale urbaniseringsprosesser. Solberg-regjeringen raserte i stedet det som forelå av urbane bistandsinnsatser. Det kulminerte i 2020 med at bidraget til FNs bosettingsprogram (UN Habitat) ble strøket etter økning i 2018 og -19. Det samme gjaldt tilskuddene til grasrotbevegelser som Slumdwellers International og Huairou Commission (likestilling). Bidragene til Den internasjonale kommunesammenslutningen og Verdensbankens urbane anker ble også fjernet samt medlemskapet i den mellomstatlige overbygningen «Cities Alliance». Kuttene står i skarp kontrast til f.eks. Sveriges (SIDA) bredt anlagte multilaterale og bilaterale by-innsats hvor ikke minst undervisnings og forskningsinstitusjoner og næringslivet
involveres.

Det er lite meningsfullt å drøfte en bærekraftig utvikling i Norge uten å ta hensyn til globale rammer og trender.

Også norske byer og distrikter er integrert og påvirkes av den globale økonomien. Det er lite meningsfullt å drøfte en bærekraftig utvikling i Norge uten å ta hensyn til globale rammer og trender. I tillegg til finansielle utfordringer dreier det seg om befolkningsutvikling, migrasjon, transnasjonale selskapers virksomhet, internasjonal kriminalitet, korrupsjon, global helse osv. Byene og regionene våre er inngangsporten for slik påvirkning. Samtidig har de kunnskap og erfaring nyttig for byer på andre kontinent. Ett eksempel er C-40 hvor Oslo kommune leder et nettverk for bruk av kunnskapsbasert klimabudsjett som bl.a Mumbai har tatt i bruk.

For å hevde seg i verden trenger Norge strategiske tilnærminger mht. hvordan norsk teknologi, organisering, kapital kan tilbys og formidles. Det er derfor viktig at Stortinget gjennom Statsbudsjettet 2023 bidrar og tilrettelegger for et aktivt og bredt norsk urbandiplomati i forhold til verdens voksende by-økonomier. Det kan skje ved at sivilsamfunn, akademia og næringsliv fremmer vår kunnskap, erfaring og kapital mht. klimastyresett, elektrifisering av transport, naturbaserte overvanns- og forurensningsløsninger, sosial boligbygging, bilfri by, gjenbruk av eksisterende bygg og anlegg, universell design og folkelig deltakelse.