Oppsummering av Every Street Matters: gatelivet som sosial fabrikk

Every Street Matters webinar

Stadig flere bor i raskt voksende byer, og majoriteten av verdens befolkning lever, arbeider, studerer, leker og kjemper i byenes gater. Gatene byr på muligheter for sosiale og økonomiske aktiviteter, utveksling av ideer, varer og tjenester, og for en felles offentlighet. Habitat Norge inviterte 2. juni til et webinar for å undersøke hva det er som gjør at folk opplever tilknytning til, identifiserer seg med og føler seg trygge i det offentlige rommet som gatene er.

En rekke akademiske, aktivistiske og politiske – og i hovedsak kvinnelige – stemmer fra bl.a. London, Nairobi, Karachi, Cordoba og Oslo beskrev globale likheter i utfordringene og mulighetene for en bærekraftig utvikling med utgangspunkt i de som bruker gatene.

Ved siden av utfordringene knyttet til klimagassutslipp og bærekraftig byutvikling, la Marianne Borgen, Oslos ordfører (SV), vekt på betydning av å ta offentlige byrom tilbake og sikre trygghet for kvinner, barn, unge og alle som bor i byene. Muligheter hun viste til var ambisiøs klima- og bærekraftspolitikk til grunn for byplanleggingen, samt innbyggeres vilje til å prøve nye løsninger. Borgen understreket Norges behovet for å bidra i globale nettverk og samarbeid, slik som UN-Habitat.

Det er ikke lenger slik at vi bare bryr oss om forholdene i gata vår, men ser ut i verden.

Christine Knudsen (UN Habitat, Nairobi) pekte på gatenes betydning som et tilgjengelig og offentlig rom som er inkluderende og åpent for alle. Den sosiale fabrikken som gatelivet skaper kan styrke byers evne til å håndtere helsekriser som pandemier, og til å skape mer velstående og grønnere byer. Grasrotorganisajonene står sentralt i utvikling av inkluderende gater, og Knudsen pekte på viktigheten av partnerskap mellom sivile organisasjoner, norske myndigheter og UN-Habitat for en bærekraftig utvikling.

Regjeringen skulle etter planen legge frem sin handlingsplan for bærekraft den 2. juni, og webinaret ble planlagt med utgangspunkt i dette. Selv om denne ble utsatt til slutten av juni, deltok statssekretær Heidi Nakken (H) for kommunal- og moderniseringsministeren.

Mobiliseringen av ulike interessenter fra sivilsamfunnet, næringsliv, akademia og regionale og lokale myndigheter vil ifølge Nakken bidra til fortgang i implementeringen av handlingsplanen, der blant annet bolig og nabolagsutvikling er sentrale tema. Statssekretæren takket UN Habitat for sitt globale arbeid og for partnerskapet med Habitat Norge om bærekraftmål 11 og Ny urban agenda gjennom Habitatdagen og Urban oktober.   

En verden bak innvandrerbutikkene

Kanskje overalt i Europa, i alle fall i større byer, blir det flere og flere av dem hele tida. I Norge kaller vi dem ofte innvandrerbutikker, på engelsk vanligvis “Migrant’s Shops”. I Storbritannia har denne utviklinga nærmest eksplodert de siste tiårene og mye i såkalte avindustrialiserte byer.

Forskeren Suzanne M. Hall har gjennom mange år systematisk og grundig dokumentert dette. Tidligere i år samlet hun sine observasjoner og synspunkter i boka The Migrant’s Paradox – Street livelihoods and marginal citizenship in Britain. 2. juni organiserte Habitat Norge webinaret Every Street Matters – Seeing challenges from the bottom and up. Suzanne M. Hall var hovedinnlederen her.    

Hun har særlig underøkt Birmingham, Bristol, Leicester, London og Manchester. Mønsteret er det samme. I butikkene i high-street er det oftest meget velutdannede folk som arbeider. Nesten fire av fem har gjerne universitetsutdanning eller tilsvarende. De fleste behersker to eller tre språk. De kommer fra store deler av verden – se kartillustrasjonen.

Narborough Road i Leicester og dens forbindelse til omverden representert ved butikkeierne i 2015. De kom fra Afghanistan, Kamerun, Canada, India, Irak, Jamaica, Kenya, Kurdistan, Litauen, Malawi, Pakistan, Polen, Somalia, Sri Lanka, Tanzania, Thailand, Tyrkia, Uganda, Storbritannia, Zambia og Zimbabwe. Kartet er tegnet av Julia King. Suzanne M. Hall innfelt i hjørnet.

En typisk gulvplan for en innvandrerbutikk i Storbritannia. I dette tilfellet med salg og reparasjon av mobiltelefoner mot gata. Deretter biljard, coffee shop og et lite uterom. Tegning Julia King. 

Ansettelser er hovedsakelig basert på forbindelser og tillit. Sjøl om innvandring har pågått i generasjoner, er det likevel migrantene som er oftest i situasjonen, sist inn og først ut, når det gjelder arbeid. Relativt sett driver også langt færre innvandrere som sjølstendige næringsdrivende. Stadig flere blir også avhengig av veldedighet for å overleve – utdeling av mat og klær.  

Mest arbeid er uformelt

Sally Roever er internasjonal koordinator i WIEGO (Women in Informal Employment Globalizing and Organizing). Hun understrekte at 61 % av alt arbeid i verden er uformelt. For såkalte utviklingsland er tallet 90 %. Fordelingen er slik: Afrika sør for Sahara 89 %, Sørlige Asia 88 %, Øst og Sørøst Asia 77 %, Midtøsten og Nord Afrika 68 %, Latin Amerika og Karibia 54 % og Øst Europa og Sentral Asia 37 %. 

Først og fremst la Sally Roever vekt på at mange som jobber i den uformelle sektor er i ferd med å organisere seg – både nasjonalt og internasjonalt. – Det er ikke lenger slik at vi bare bryr oss om forholdene i gata vår, men ser ut i verden. Det, er en gjennomgangsreplikk, understrekte hun. Av organisasjoner nevnte hun konkret StreetNet International, Global Alliance of Waste Pickers, HomeNet International og International Domestic Worker’s Federation.

Fra Grønland i Oslo. Foto: Odd Iglebæk

Menn dominerer gata

Ana Falu er kjønnsforsker fra Universitet i Cordoba, Argentina og rådgiver i UN Habitat. Falu trakk frem Saskia Sassens perspektiv på gater og offentlig rom som steder for utøvelse av makt for de som ikke har en stemme. En viktig interessekonflikt står mellom menns dominerende bruk av gater og plasser, og kvinners fravær og endrede rutevalg i disse offentlige byrommene på grunn av opplevd utrygghet (75%).

En politikk som anerkjenner denne interessekonflikten, og som tar utgangpunkt i hverdagslivet i gatene, vil gi mer rettferdige, likestilte og trygge byer, ifølge Falu. Viktige prinsipper for trygge gater for å få dette til er god skilting, sikt og lys, deltakelse og eierskap, mulighet til å rømme, samt et rent og vennlig gatemiljø.

Zanzibar

Arkitekt Eva Storrusten fra Norske arkitekters landsforbund har undersøkt hvordan jenter og kvinner kan bli mer inkludert i utviklingen av i offentlige byrom, oppleve økt trygghet her. I en case fra Zanzibar tar de en lokal plass tilbake og får en varig tilstedeværelse ved å delta i utformingen av et felleshus som har ulik grad av fysisk skjerming fra det det offentlige byrommet.

Mumbai

Grasrotorganisasjoner er sentrale i å mobilisere innbyggere for å hindre fordriving fra og sikre grunnleggende tjenester i lokalsamfunn i noen av de største slummene i verden. Slumbeboere Mumbai (6 mill.) får sette agendaen i egne lokalsamfunn når de skaffer seg penger, informasjon og organiserer seg, sa Celina Cruz, forsker fra International Centre for Climate Change and Development og rådgiver for Slumdwellers international. Løsningen ligger i innbyggernes kollektive sparing og lånemulighter, forhandling med eierne av landet slummen ligger på og utvikling av 1:1 fullskalamodeller av enkle, rimelige og ordentlige boliger.

Karachi

I Karachi (8 mill) har innbyggerne selv laget 7000 gater med miljøvennlige vann- og sanitærløsninger som dekker behovet for 2,1 mill. innbyggere. Orangi Pilot Project (OPP) gir rådgivende og teknisk støtte til lokalsamfunnet i denne utviklingen. Aquila Ismail, daglig leder, understreker betydningen av innbyggeres eget eierskap til gaten for viljen å investere penger, kunnskap og tid i utvikling av rene gater der folk kan oppholde seg. Modellen til OPP benyttes i flere byer og omfatter 7 mill. innbyggere. Suksesskriteriet er at alle gjør sin del, og har dialog, gjennom et partnerskap mellom innbyggere og myndigheter.

Koronapandemien har vist hvordan mennesker konfronterer smitten i gater og nabolag. I følge Eudardo Moreno (UN Habitat) har pandemien synliggjort en pågående kamp om offentlig og privat rom, der 20 % av det offentlig rommet er har blitt privatisert og der byer mister plan- og designmyndighet. Pandemien har styrket verdien det offentlige byrom som et fellesgode, og endret synet på mobilitet og design av gater. Dette vil legge til rette for et økt bruk av sykkel og gange i mer selvforsynte og inkluderende nabolag, ifølge Moreno.

Av Kjersti Grut og Odd Iglebæk, styremedlemmer Habitat Norge