Kommentarer til Stortingsmelding Meld. St. 28 (2022-2023) Gode bysamfunn med små skilnader

Habitat Norge (HN) er en frivillig organisasjon for by og boligspørsmål i globalt perspektiv. Vi er tematisk avdeling i Norsk Bolig- og Byplanforening (NBOBY) og prioriterer arbeidet for bærekraftig global utvikling, særlig bedring av levekårene for urbane fattige og marginaliserte. Vi har med interesse merket oss Meld. St.28 (2022-2023) og har følgende kommentarer:

Meldingen omtaler en rekke sentrale områder i utviklingen av velferdsstaten med et lokalsamfunnsperspektiv som utgangspunkt. Den gjenspeiler betydelige ambisjoner.  Som tverrfaglig forening med interesse for sosial bærekraft, gode boforhold og bysamfunn, finner vi det fortjenestefullt at regjeringen legger fram en slik melding. Den inneholder mange gode forslag om bedring av levekår i byer.

HN er med sitt fokus på by- og boligutvikling opptatt av det lokale i det globale (og omvendt).  Hvordan kunnskap og erfaringer kan utveksles internasjonalt ses som en særlig utfordring. I deler av særlig Afrika og Sør -Asia skjer urbaniseringen i dag raskt. I Europa og Nord Amerika ser vi tendenser til at byer «krymper». Et fellestrekk er uansett at ulikheter i inntekter og levekår øker. Felles, sammenhengende løsninger er følgelig nødvendig.

Global urbanisering og økonomisk utvikling er avgjørende for den langsiktige utvikling av lokalsamfunn og levekår. Vi viser her til følgende utsagn fra John Friedmann (1986): “The extent to which a city is integrated into the global economy affects the physical form of the city and the nature of its labour and capital markets”.  HN savner derfor et eget avsnitt om den internasjonale utviklingen knyttet til meldingens hovedområder. Det gjelder særlig boligpolitikken/rimelige boliger hvor vi mener det bør vises til eksempler og erfaringer fra utvalgte land og byer.

HN vil også understreke viktigheten av å stille krav om rimelige boliger i norsk lovverk. Det vil innebære en endring av Plan- og bygningsloven som gir kommunene hjemmel til å kreve en viss andel rimelige boliger. Dette kan for eksempel skje ved å endre kap. 17 om utbyggingsavtaler, jfr § 17-3 som i dag sier “Avtalen kan også regulere at andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris.”. Ved å erstatte “markedspris” til “rimeligere pris” i lovteksten, kan man gjennom forskrift eller rundskriv sette rammer for andel og hvilken redusert pris som kan kreves. For eksempel ved at 10% av boligene i et prosjekt skal kunne kreves med opp til 20% redusert pris. 

Vi ser også behov for verktøy som kan redusere tomtekostnader: I tillegg til økte material-kostnader er disse svært prisdrivende i boligbyggingen. Byggebransjen angir høsten 2023 at tomteprisene kan variere fra 12 – 40% av boligenes salgspris avhengig av tomtenes beliggenhet og attraktivitet. Muligheten for å begrense tomteprisene er derfor viktig som et boligpolitisk tiltak. Mulighet for å regulere disposisjonsform, som foreslått tidligere, er ikke tilstrekkelig. For studentboliger bør Statens finansieringsmodeller ta hensyn til de høye tomteprisene i storbyene. Det samme kan med fordel gjelde andre boligkategorier som omsorgsboliger og bofellesskap. I større utbyggingssituasjoner kan en mulighet være å fatte “fornyelsesvedtak”, “gjennomføringsvedtak” eller lignende som legger et juridisk lokk på hvor høyt tomteprisene kan utvikles når kommunen vedtar overordnede planer for nye utbyggings- eller transformasjonsområder. 

Meldingen tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål og 8 av i alt 17 mål er med. Mål 5 Likestilling er ikke nevnt. HN vil framholde likestilling som et sentralt mål i all planlegging. Dette burde vært tydeligere i meldingen.  

Meldingen legger et stort ansvar på kommunene for gjennomføring av dens gode mål. De større bykommunene har betydelige ressurser og erfaringer. Det er likevel viktig at departementer og etater følger opp med relevante lov- og forskriftsendringer samt dekkende bevilgninger.  En sentral sak er oppfølging av Plan- og bygningsloven hvor det loves et forslag til lovendring som gir kommunene flere verktøy til å påvirke boligutviklingen. Vi viser til ovennevnte kommentar.

Generelt er boligutviklingen blitt for avhengig av den aktuelle økonomiske utvikling og fordeling av inntekter. Boligfordelingen følger individuelle økonomiske ressurser. Den burde i større grad gjenspeile individuelle behov for en god og trygg bolig, som det heter i meldingen. Lovgiving og støtteordninger bør i større grad følge opp denne målsettingen.

Også pengepolitikken bør legge større vekt på stabilitet i renter og behovsrettet tilgang på kredittilførsel. Dette er sentralt for alle parter engasjert i plan, bygge- og fordelingsprosessene.

Overordnet må det foreligge en mer samlet strategi hvor planlegging av fordeling og investeringer sees i sammenheng for å oppnå de gode mål som Meld. St. 28 setter.

Foto hentet fra powerpoints: fra øverst venstre Ajuntament de Barcelona, Hertha Hunaus, & Social housing in France and Paris

På vegne av Habitat Norge

Erik Berg I Tore W. Kiøsterud
styreleder I rådgiver