Høringsformat og uttalelse til SPU- Etikkutvalgets NOU 2020: 7 Verdier og ansvar

Fra Habitat-Norge, avgitt 19. oktober 2020.

Høringsformat
Habitat Norge (HN) er en frivillig organisasjon for by- og boligspørsmål i globalt perspektiv og tematisk avdeling i Norsk bolig og byplanlegging. HN prioriterer arbeidet for bærekraftig utvikling, særlig bedring av levekår for urbane fattige og marginaliserte. De senere årene har vi særlig arbeidet med spørsmål knyttet til investeringer og spekulasjon i et voksende globalt bolig- og eiendomsmarked. De tre siste års internasjonale Habitat dag konferanser har løftet fram tema som “Who owns the city” (2016), “Affordable Housing” (2017) og “Forced Evictions” (2018). Innledere har bl.a. kommet fra Verdensbanken, UN-Habitat, African Union, og London School of Economics.

Vi har følgende kommentarer til Etikkutvalgets innstilling:

• HN slutter seg til forslaget om at Norges Bank endrer sitt mandat slik at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter tydeliggjøres i normgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for Etikkutvalgets øvrige forslag.
• HN slutter seg også til forslagene om å innføre systematisk forhåndsfiltrering – i tråd med ESG kriteriene – av hvilke selskaper det investeres i.
• HN vil fraråde at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) fortsetter å investere i selskaper som bidrar til markedsstyrte brudd på menneskerettighetene. Å sikre trygge og gode boliger for alle må alltid være viktigere enn mulighetene for «god, langsiktig avkastning» på investorers kapital!
• HN vil påpeke at FNs menneskerettigheter er gjensidig avhengig av hverandre (interdependent) og udelelige (indivisible) . Det bør skje et skifte i de etiske retningslinjene fra selektive etiske prinsipper til universelt menneskerettslige.
• HN mener at Etikkrådet må få vesentlige større økonomiske ressurser til disposisjon for sitt arbeid. I dette ligger også at –rådet utvikler et samarbeid med relevante internasjonale, mellomstatlige organisasjoner, programmer og prosjekter som har menneskeretts overvåkning som formål. På bolig- og eiendomssektoren viser vi særlig til FNs menneskerettsråd (UNHCR) og arbeidet til «Spesialrådgiveren for retten til bolig» mht. monitorering, utveksling av informasjon og koordinert påvirkning. Vi nevner også I denne sammenhengen «International Network for Economic, Social and Cultual Rights”

Vedlagt i høringsformatet følger et bakgrunnsnotat/høringsuttalelse skrevet av Odd Iglebæk som er styremedlem i Habitat Norge

Med hilsen

Erik Berg  (s)
Styreleder

Høringsuttalelse: Oljefondets investeringer i bolig og eiendom
En av de grunnleggende menneskerettighetene er retten til en trygg bolig. Verden over undergraves denne rettigheten i et akselererende tempo. Årsaken er først og fremst at stadig flere boliger omgjøres til privateide investeringsobjekter. Hvor vidt det bor mennesker eller ikke i boligene er for investorene i prinsippet likegyldig. Det interessante for dem er avkastningen på deres kapital. Det gjelder også for det norske SPU-Oljefondet.

Retten til bolig for alle har vært en del av FN-fundamentet siden Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt 10. desember 1948. I artikkel 25 heter det: Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser.

16. desember 1966 vedtok FN konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Retten til bolig ble nå utvidet fra tilstrekkelig til tilfredsstillende: Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. (Artikkel 11)

En perspektiv utvidelse kom høsten 2015, da FN vedtok de 17 Bærekraftmålene. Retten til tilfredsstillende bolig ble nå utvidet til også trygg bolig. Se delmål 11.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder.

Men, parallelt med at FN har bedret rettighetene til bolig, har verden også opplevd at boliger og eiendom mer og mer er blitt til markeds- og investeringsobjekter. Etter initiativer, fra særlig USA, startet Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken tidlig på 1980 tallet en global politikk med dette formålet

Denne politikken har spredd seg mer og mer. Etter den såkalte bankkrisa i 2007/8  «eksploderte» den. Verden har i dag titusenvis av private aktører og selskaper som har kastet seg på bølgen. Også g de fleste større pensjonsfond og investeringsfond. blant dem SPU-Oljefondet – ser muligheter.

– 70 millioner settes på gata?

Derfor har særlig i storbyer bolig- og eiendomspriser fordoblet seg på få år og dermed også avkastningen på investerte midler. For å få til dette fordobles husleier og/eller banker tar over boligene dersom beboerne ikke lenger klarer utgiftener. Boliger kan leies ut på nytt eller selges til mer kapitalsterke interesser.

– Globalt vil 60-70 millioner mennesker ha blitt kastet ut av sine boliger i perioden 2000-2020, som følge av denne spekulasjonspolitikken, oppsummerte professor Yves Cabannes på Den norske Habitat-konferansen allerede i 2016. Han  tilføyde: – Dette er dramatisk ikke minst med tanke på at FNs millenniums mål var å forbedre bolig og levekår for 100 millioner slumbeboere i samme tidsrom.

Allerede fra 2013 til 2014 kjøpte investeringsselskaper eiendom og boliger for 600 milliarder USD i de 100 største byene i verden. Det påfølgende året økte oppkjøpene til 1000 milliarder (1 trillion) USD, ifølge utviklingssosiologen Saskia Sassen.

Caixabank og Blacktstone – Oljefondet kan fordoble  eiendomsinvesteringer

Av Oljefondets samlede investering på 10 000 milliarder kroner var sommeren 2020 ca. 300 milliarder (3 % av det totale) investert i det fondet omtaler som eiendom av høy kvalitet som kan gi høy avkastning over tid. Fondet står fritt til mer enn å fordoble eiendomsinvesteringene fra dagens 300 til 700 milliarder kroner, uten at dets administrasjon må til Stortinget.

Fondets eiendomsinvesteringer startet for ca. ti år siden. I begynnelsen ble det mest kjøpt såkalt unotert eiendom (direkte eier) særlig i attraktive nabolag i London. De seinere år er det heller kjøpt aksjer i eiendomsselskaper. Fondet sier i klartekst at årsaken er at å eie direkte er dyrere og krever mer forvaltning enn å kjøpe eiendomsaksjer på børs.

Denne endringen førte til at i 2019 kjøpte fondet seg opp fra 0,89 % til 3,011% av aksjekapitalen i den spanske Caixabanken. Banken er betegnet som en «gribbebank» og Oljefondet ble med sitt oppkjøp bankens nest største aksjonær. I det amerikanske aksjeselskapet Blackstone Mortgage Trust (BMT), med hovedsete i New York, er fondet niende største aksjonær med 0,99% av aksjekapitalen.

I penger betyr dette at Fondets samlede investeringer i Blackstone og Caixabank ved utgangen av 2019 var henholdsvis 472 millioner og 4 353 millioner kroner. Det vil samlet si samlet nesten 5 milliarder kroner.

Caixa er både bank og forsikringsselskap og har ca. 14 millioner kunder. De legger stor vekt på å presentere seg som en aktør med samfunnsansvar, ikke minst i disse Covid-19 tider. Men de er til for å tjene penger og reklamerer med at de satser på egenkapitalavkastning på 12 % i 2021.

Grunnleggende er at Caixa følger det spanske lovverket for banker. De kan relativt enkelt «sette folk på gata»  dersom de har problemer med å betjene boliglån. 600 000 familier opplevde dette i tidsrommet 2008-2016, til tross for at ordning er kritisert både av EU-domstolen og FNs økonomiske og sosiale råd – ECOSOC.

Konsekvensene er at mange bor tror trangere – flytter inn hos mor og far osv. Stadige flere bor bokstavelig talt på gata og fattigdommen øker drastisk. I dag lever hele 12,4 % av Spanias befolkning i ekstrem fattigdom, ifølge FN. Det betyr å leve for under ca. 2 dollar eller 20 kroner dagen.

– Mange bor i slum verre enn flyktningleirer uten rennende vann, elektrisitet og muligheter til å vaske seg, rapporterte Philip Alston, FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, da han besøkte Spania tidligere i år.

Blackstone omtaler seg som one of the largest real estate private equity businesses in the world today og eier/administrerer eiendommer for 161 milliarder dollar. Allerede i 2016 omfattet dette 55 000 boliger. Gjennom sitt underselskap Hembla har Blackstone økt husleier med opptil 50 % i de 21 000 boligene de eier i Stockholm og Uppsala. I København er det eksempler på opp mot 100 % husleieøkning gjennom datterselskapet North 360.

Etikkutvalgets forslag om å til føye FNs veiledede prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

Det første Etikkutvalget for Oljefondet la fram sin innstilling i 2002. Deres hovedforslag var å etablere et Etikkrådet. Dette ble oppnevnt (av kongen i statsråd) 19. november 2004. Som en del av dette ble de første etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland (daværende Statens petroleumsfond) etablert.

Hovedmålet var at kommende generasjoner skal få del i oljeformuen. Derfor skulle Oljefondet forvaltes med sikte på å oppnå en god langsiktig avkastning. Det ble også formulert at fondet skulle respektere grunnleggende rettigheter, ved ikke å investere der det er en uakseptabel risiko, for at fondet medvirker til grovt uetiske forhold.

Etikkrådet er et uavhengig råd, som vurderer om investeringer i enkelte selskaper, er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Rådet har et eget sekretariat med åtte ansatte. Selve rådet har fem medlemmer og har siden 2014 vært ledet av fabrikkeier og investor Johan H. Andresen.

Som følge av Etikkrådets arbeid hadde Oljefondet ved utgangen av 2018 138 selskaper som var utelukket fra investeringer. 22 var satt til observasjon.  60 av selskapene var utelukket på grunn av det såkalte kullkriteriet.  14 andre var satt til observasjon på samme grunnlag.

I 2011 vedtok FN veiledede prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (United Guidelines for Business and Human Rights UNDP). Fra norsk side ble dette fulgt opp med en nasjonal handlingsplan i 2015 lansert av utenriksminister Børge Brende.

15. april 2019 nedsatte Finansdepartementet et nytt Etikkutvalg ledet av jusprofessor Ola Mestad. Deres oppgave er å justere og tilpasse retningslinjene for Etikkrådets arbeid. 15. juni 2020 la Etikkutvalget fram sine forslag. Et av dem var at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) foreslås lagt inn i Norges Banks mandat. Formålet er å tydeliggjøre normgrunnlaget for bankens ansvarlige forvaltning på menneskerettighetsområdet. (Pressemeldingen, side. 3)

Samtidig må det pekes på at Plikten til å oppfylle menneskerettighetene faller på statene og at næringslivets eventuelle manglende respekt for menneskerettighetene ikke i seg selv kan  forstås som brudd på eller krenkelse  da næringslivet ikke er et pliktsubjekt etter menneskerettighetene. (Den nasjonale handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, side 13.)

Utvalgets forslag om å endre Oljefondets investeringskriteria

Mestad utvalget foreslår også andre endringer for Etikkrådets arbeid. I forhold til det såkalte våpenkriteriet, er forslaget at selskaper engasjert i dødelige, autonome våpen skal utelukkes. Tilsvarende gjelder for ubåter og andre leveringsplattformer, som kan brukes til å avfyre kjernevåpen.

De såkalte adferdskriteriene omfatter menneskerettigheter, krig, konflikt, korrupsjon, miljø og klima. Her sier Utvalget at fondet må vise aktsomhet i forhold til urfolks rettigheter og menneske-rettighetsbrudd knyttet til overvåkningsteknologi. Utvalget foreslår også alle typer grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene skal omfattes for mulig utelukkelse/observasjon. Dessuten foreslår det at Korrupsjonskriteriet må utvides til å omfatte all grov økonomisk kriminalitet.

Amnesty og Forum ønsker også forhåndsfiltrering

Det pågår også en annen debatt om kriteriene for Oljefondets investeringspolitikk. Den fremmes av blant annet Amnesty og Forum for utvikling og miljø og stikkordet er forhåndsfiltrering. Konkret innebærer dette å sortere selskaper, som er aktuelle for investeringer, i forhold til det som kalles Enviromental, Social and Governance (ESG-kriteriene). På norsk oversettes dette ofte til miljømessige, sosiale og styresetts kriterier. Det er også vokst opp flere selskaper – som spesialiserer seg på å vurdere andre selskaper – etter ESG-kriteriene. Et av de største selskapene er Sustainalytics, som sier de kan gi tilfredsstillende ESG-analyser av 12 000 selskaper.

Odd Iglebæk,
Styremedlem