Erik Berg
Chariman, Habitat Norway

Høynivåmøtet ble i går ettermiddag avsluttet som det begynte. Med  innlegg fra ordføreren for FNs 71 Generalforsamling Peter Thompson (Fiji). Hans sekretariat lager nå  en oppsummering av diskusjonene og forslagene på møtet. Dette som bidrag til videre drøftinger i 2. komite. Herfra vil det så komme forslag til reformvedtak – en resolusjon – på Generalforsamlingens møte i desember. Slaget om FNs urbane framtid vil stå her.

Eller vil det i realiteten det?

Kjerra foran hesten?

Norge påpekte i sitt hovedinnlegg – som en av  få medlemsland – et avgjørende forhold:  Evalueringspanelets rapport er del av generalsekretær Guterres initiativ mht. å gjennomgå hele FNs utviklingssystem for å fremme større effektivitet og åpenhet. UN Habitat er del av dette systemet og reformer av Bosettingsprogrammet vil inngå som del av den større reformpakken. Implisitt: bør man ikke avvente hovedkonklusjonene før man setter i gang reformer på enkeltorganisasjonsnivå?. Altså unngå «å sette kjerra foran hesten».

«Time is of the essence»

Evalueringspanelets rapport imøteser i realiteten dette dilemmaet. I para 42 erkjennes at UN Habitat har en «…focal role to adressing sustainable urbanisation but faces challenges that compromise its capacity to respond effectively,The Panel recommends that the first priority  must be to save, stabilize (min uthevning) and then rapidly strenghthen UN Habitat to equip it for a renewed role based on the 2030 Agenda and NUA..

Prinsippielt er dilemmaet Norge framhevet av sentral betydning. Imidlertid, i en situasjon hvor UN Habitat for annen gang i sin 40 årige historie er tilnærmet konkurs, hvor Programmets leder og nestleder sitter på oppsigelse- fratreden 31 desember – og stillingene ikke er utlyst, dreier det seg på kort sikt om å sikre overlevelse. Også her har Norge sammen med bl.a USA, Kanada, Tysland og Sverige spilt en ledende rolle med hensyn til å sikre økonomiske midler for videre drift. Utenriksdepartementet bør når det gjelder UN Habitat faktisk berømmes for å handle kortsiktig og tenke langsiktig.

Kort fortalt ga Norge i åtte tydelige punkter en nyansert og kritisk, men likevel positiv tilslutning til Evalueringspanelets anbefalinger og analyse av urbaniseringens betydning for en bærekraftig, global utvikling. Innlegget var konstruktivt.

Andre grupper

Høynivåmøtets avsluttende ettermiddag ble en lang maraton med innlegg fra 30 – 40 medlemsland. Norge – blant UN Habitats fem største tredje største bidragsytere fra 2005 – 2015 – kom tilnærmet sist. Lokal- og sivilsamfunnets representanter som fikk ordet var nesten uten unntak store, innflytelsesrike organisasjoner. I «kampen» om å få stille spørsmål/holde innlegg kommer i slike sammenhenger små organisasjoner som Habitat Norge til kort. FNs  «sivilsamfunns– mafia»» styrer.. Men i korridorene skjer det ting. Der er det også «godt å være»

 

Oppsummering

Høynivåmøtet ble vellykket. Årsaken var en relevant og konkret Evalueringsrapport som inviterte til diskusjon. Innledere og panelister var uten unntak av høy kvalitet og møteledelsen var effektiv. Tematisk dreide fokuset seg mye om forholdet mellom UN Habitats normativ og operasjonelle funksjoner, geografisk omplassering av Programmets stedlige representasjoner, etableringen av et eget koordineringsorgan UNurban foreslått plassert i  New York, nye, innovative finansieringsmekanismer samt betydningen av lokale, nasjonale og globale «multipurpose stakeholder partnerships»(like greit å lære seg begrepet) i oppfølgingen av SDG/NUA. Samtidig lar det seg ikke stikke under en stol at særlig de afrikanske landene gjennomgående var sterkt kritiske til mange av forslagene.

Brobygging blir nå viktigere enn noen gang. Og det har Norge vist seg gode på i FN Habitat sammenheng.

 

Erik Berg, New York, 07.20 am, 7.09.17