Urbanisering omtales som en global, transformativ megatrend. Budsjettprioriteringene i dagens norske utviklingspolitikk viser at Regjeringen ikke forstår utfordringene og mulighetene i trenden.
Byer står for 70 % av klimagassutslipp, forbruker 70 % av all energi, skaper 70 % av BNP og huser over halvparten av verdens befolkning. I følge FN vil den stige til 66 % før 2050. Spesielt fram-tredende er urbaniseringen i det globale sør – i Afrika og Asia – som står for 90% av veksten. Ifølge Verdensbanken, IMF og FNs bosettingsprogram (UN-Habitat) utgjør urbanisering en viktig mulighet for fattigdomsreduksjon, økonomisk og sosial utvikling både i byene og på landsbygda dersom den håndteres riktig. I dag ser man at antall fattige og marginaliserte i byer bare øker.
Særlig sårbare er de 1 milliard menneskene som bor i slumområder. Før 2050 vil tallet ha steget til 2 milliarder. Det betyr bl.a. manglende tilgang til vann- og sanitærtjenester, lav og farlig standard på boliger, kriminalitet og utrygghet, forurensing og avfallsproblematikk. Samt særlig utsatthet for klimaendringer. Urbaniseringen av fattigdommen forsterkes av manglende mulighet for folk til å få stemmene sine hørt, og til å påvirke lokale og statlige myndigheter gjennom valg.
De fattige landenes demokratiske-, menneskerettslige, fattigdoms- og klimaproblemer samler seg i urbane og peri-urbane områder. Utfordringen er neglisjert i norsk utviklingspolitikk og praksis. UDs siste urbane politikkdokument er fra 2007. NORADs handlingsplan for byer er datert 2003. Svært lite av bistanden går til sosial utvikling i byer, til de fattigste av de fattige. Dette er del av en inter-nasjonal tendens. Tall fra World Watch Institute og Eurostat viser at kun 4 % av statlig bistand (OECD/DAC) fra perioden 1970-2017 gikk til sosiale, urbane formål. Norge har de siste årene redusert bevilgningen til UN-Habitat med nesten 2/3. Støtten til urbane grasrotorganisasjoner er fjernet og medlemskapet i «Cities Alliance» strøket.
Spørsmål
1. Hvordan skal regjeringens utviklingspolitikk bidra til å forbedre levevilkårene og styrke menneskerettighetene til de ca. 1 milliard menneskene som nå bor i slum/uformelle bosetninger i verden?
2. Hvordan skal regjeringen styrke det økonomiske og det faglige samarbeidet med FNs største og mest kunnskapsrike organisasjon for urban utvikling – UN Habitat?
3. Hva vil Regjeringen gjøre for å bygge kapasitet hos internasjonale grasrotorganisasjoner som Slum Dwellers International, Asian Coalition for Housing Rights og Huairou Commission?
