Erik Berg
Chariman, Habitat Norway

 
I Stortingsmeldingens «Innledning» påpekes følgende: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon inkludert innsats for klima og miljø. Det påvirker også hvordan forebygging og respons på humanitære kriser utformes».

«En annen tilnærming» til utvikling og fattigdomsreduksjon drøftes imidlertid ikke i Meldingen. En gjennomgående analyse mangler og ingen forslag legges fram til hvordan den globale megatrenden som urbanisering representerer skal møtes. Dette til tross for at 14 av 17 Bærekraftmål relaterer direkte til slike utfordringer og muligheter i tillegg til at det er et eget mål for byer og tettsteder. Mål 11.

Inntrykket bekreftes av at i norsk utenriks- og utviklingspolitikk er byenes muligheter og begrensninger i samspillet med regionale omland neglisjert både mht. analyse og praktisk oppfølging. Stortingets utenrikskomite har aldri drøftet implikasjonene av den globale megatrenden som urbanisering innebærer og de forskyvninger av makt denne fører til til tross for at den har pågått siden den industrielle revolusjon. Det er perspektivløst også fordi utfordringene verdens byer står overfor, inkludert de norske, er rimelig identiske. Vår fattigdomsrelaterte, urbane bistand f.eks. til FNs bosettingsprogram (UN HABITAT) og internasjonale grasrotorganisasjoner av og for fattige kuttes årlig. (HN) vil vise til følgende urbane utfordringer som norsk og internasjonal utviklingspolitikk står overfor og som ikke er behandlet i meldingen:

 

Befolkningsvekst: I dag bor mer enn halvparten av menneskeheten, ca. 4 milliarder i byer. Årlig øker bybefolkningen med mer enn 60 millioner. I 2050 vil trolig 7 milliarder (av 9,6 mrd.) bo i byer.

 

Mega-/metabyer: Ca. 80 % vil i 2050 bo i ikke-vestlige byer, mange av dem i mega-byer med mer enn 10 millioner innbyggere og noen i meta-byer med mer enn 20 millioner. Flertallet vil sannsynligvis fortsatt bo i mindre og middelstore byer og tettsteder.

 

Devolusjon/desentralisering: Makten har de siste tiår beveget seg nedover fra det statlige nivået til det lokale. 99% av alle globale telefonsamtaler, web trafikk og investeringer i dag skjer i byer. De blir  verdens økonomiske kommandosentraler hvor ¾ av verdens bruttonasjonalprodukt skapes.

 

Fotavtrykk: Av jordas areal utgjør byer 3%. De forbruker 75% av ressursene. 60% av forventet byg-ningsmasse i 2030 er ikke bygget. Det innebærer stort potensial for arbeidsplasser og næringsinntekt.

 

Krympende byer: Mange byer er i ferd med å miste sitt økonomiske og strategiske grunnlag og avindustrialiseres. Fraflytting blir et økende problem også i Europa og Nord Amerika.

 

Konflikt og krig: 70% av dagens konflikter og kriger i verden utspiller seg i byer. Storbyer som Kabul, Bagdad, Aleppo, Gaza og Mogadishu er langvarige krigsplasser. Byer i det globale sør blir katapulter for flukt og arbeidsmigrasjon.

 

Matsikkerhet: 20% av verdens mat produseres i byer. Urban og peri-urban matproduksjon kan gi vesentlige bidrag til matvaresikkerheten i verden.

 

Vann og sanitær: 1,5 mill. barn dør i slum hvert år pga. vann- og sanitærrelaterte sykdommer.

 

Forurensning: 7 millioner dødsfall årlig skyldes direkte eller indirekte forurensning fra bytrafikk, industri og matlaging.

 

Trafikk: Årlig dreper trafikkulykker i byer mer enn 1,2 millioner mennesker.

 

Klima: Med mer urbanisering blir klimautfordringene enda større. Verdens byer og tettsteder bruker 75% av energien og slipper ut tilsvarende i CO2. Årsak: økt antall forbrukere og forbruksnivå. Det er i byer og tettsteder løsningen på verdens klimaproblemer ligger.

 

Kriminalitet: 60% av befolkningen i byer i det globale Sør har vært utsatt for vold. Fra 1980-2000 har registrert kriminalitet økt fra 2300 til 3000 forbrytelser per 100.000 innbyggere per år.

 

Tvungen utkastelse: 2 millioner mennesker (registrert) i året tvinges til å forlate sine hjem.

 

Naturkatastrofer: Åtte av verdens mest folkerike byer ligger i jordskjelvområder. 90% av disse befinner seg i regioner utsatt for ekstremvær. 360 millioner bor i byer mindre enn 10 meter over havet. Dagens og framtidas humanitære utfordringer er i stor grad urbane utfordringer.

 

HIV/AIDS: Sykdommens utbredelse er 3-4 ganger større i by-slummen enn på landsbygda. Migrasjon til og mellom byer gjør smitterisikoen større. Epidemier som Sars og Ebola sprer seg raskere her.

 

Ungdom: 50% av sluminnbyggerne i verden er under 18 år. Jenters arbeidsledighet er særlig stor.

 

Det offentlige rom: I kampen om det offentlige rom – fortauene, gatene, torgene, parkene, jernbanestasjonene og flyplassene – organiserer nye, marginaliserte grupper seg. Det er lokale næringsdrivende, markedskvinner, gateselgere, søppelplukkere, hjemløse og slumbeboere.

 

Sosial apartheid: I noen byer, som f.eks. Durban og London, overtar spekulanter stadig mer av de sentrale bydelene. Fattige innbyggere må flytte. «Gated communities» vokser i nesten alle byer. 14 millioner mistet hjemmene sine i USA i 2008 pga boligkrisen. Spania har 3,6 millioner tomme boliger. I Barcelona er det 130 000 husløse. Folkelige bevegelser/partier vokser fram. De krever byen tilbake.

 

Bygde strukturer, tap av historisk arkitektur/arkitektonisk kvalitet Den historiske arkitekturen, den som er bygget for å vare, som har stått gjennom århundrer og som danner rammene om den egentlige offentligheten – det etisk-politiske feltet – neglisjeres og rives verden over til fordel for instrumentelt fundert byggeri drevet fram av spekulanter. Mye av det som bygges inngår i en forbrukertankegang innenfor et trettiårsperspektiv. Bygningene vil verken yte glemselen motstand eller fungere som konkrete manifestasjoner av en felles historie.

KONKLUSJON: Med utgangspunkt i de 17 bærekraftmålene er en ny urbanbasert utviklingspolitikk nødvendig. Dette fordi vi lever i en verden hvor endringene aldri har gått raskere – med nye aktører, utfordringer og løsninger. Ifølge forskerne Thune og Lunde flyttes i dag den globale makten ikke bare fra vest til øst. Den flyttes også ovenfra og ned. Bort fra stater og ned til myndigheter i byer og regioner samt til et vell av politiske grupper, nettverk og sosiale bevegelser som eksisterer på utsiden og undersiden av verdens diplomati og statspolitikk. Et hovedspørsmål som norsk utenriks- og utviklingspolitikk må vurdere blir: hvordan styrer og former man verden når makten (den økonomiske, politiske og sosiale) flytter seg nedover på denne måten? Hvordan justerer man politikk og virkemidler i forhold til urbane utfordringer og aktører som i dag er neglisjert? Stortingsmeldingen gir ingen svar.

Habitat Norge vedtok i april 2016 basert på en faglig/politisk konferanse i samarbeid med UD og NORAD en uttalelse om bærekraftig byutvikling. Se www.habitat-norge.org.Den betyr en begynnelse.

ANBEFALING: Det utarbeides en Stortingsmelding om global urbanisering knyttet til temaer som byer og klima, krig og konflikt (humanitært arbeid), flyktninger og migranter, retten til byen, likestilling, forurensning og helse, vann og sanitær samt tvungen utkastelse.

 

Erik Berg