Ved åpningen av det tiende «World Urban Forum» (WUF) i Abu Dhabi i helgen kommer jeg på et sitat fra Michael Bloomberg, tidligere ordfører i New York, presidentkandidat og ledende pådriver for globalt by-samarbeid (C 40). Han sa det slik: «Vi i byene utgjør myndighetsnivået nærmest flertallet av verdens befolkning direkte ansvarlig for deres velferd og framtid. Mens nasjoner snakker, handler byer. Tradisjonelt diplomati tjener staten, by-diplomatiet folket».
WUF reflekterer at vi er i ferd med å få et nytt globalt diplomati: et by- eller ordførerdiplomati som mange kaller det. By- diplomatiet baserer seg på lokal kompetanse og kapasitet. Det handler om utfordringer knyttet til ulikhet, klima, flyktninger helse, skole, næringsutvikling, transport, kultur, idrett, turisme, politi m.m. Hovedtemaet for dette Forumet er «Byer og muligheter: kultur og innovasjon». WUF ble opprinnelig etablert i desember 2001 av FNs generalforsamling som et arrangement hvert annet år. Det fikk status som en «ikke lovgivende mekanisme».
FNs største folkelige møteplass
Siden første WUF i Nairobi, Kenya i 2002, er det vokst både i størrelse og relevans. Det har blitt FNs største folkelige møteplass og verdens ledende by-konferanse. Men på samme måte som stater streber etter større makt og innflytelse, konkurrerer også byer. Om markeder og arbeidsplasser, om store internasjonale kultur- og idrettsarrangement eller konferanser av typen WUF. Sistnevnte er blitt et mulighetenes marked for ny kunnskap, teknologi og organi-sasjon. Verdensbyer, transnasjonale selskaper, prestisjetunge universitet og forsknings-institusjoner, internasjonale sivilsamfunnskonsortier, konkurrerer om status, oppmerksomhet og kontrakter.
Deltakerne kommer fra et bredt spekter av urbane aktører verden over. De representerer regionale og lokale myndigheter, parlamentarikere, forskere, kvinner og ungdom, lokale organisasjoner, privat sektor, stiftelser, FN organisasjoner og andre relevante utviklingsinstitusjoner. Forumet i Abu Dhabi regner med 10000 deltakere. Flere av tidligere WUF arrangement har hatt 30000 – blant annet i Rio de Janeiro. Her ble det tilrettelagt for integrasjon med innbyggernes deltakelse.Den mangler i Abu Dhabi. Her er 85% av befolkningen migrantarbeidere. De er neppe invitert.
Hvor er statsrådene?
Fra norsk side har deltakelsen på WUF over årene gått i bølger. Kommunal- og utenriks-/bistandsministre, statssekretærer og politiske rådgivere har deltatt «når de har hatt tid». I 2020 «har ingen tid» til tross for at forumet i Abu Dhabi betyr en unik mulighet til å fremme Norges Sikkerhetsråd – kandidatur blant aktører man vanligvis ikke når. Forholdet reflekterer godt norske politikeres manglende interesse for den globale megatrenden som urbanisering utgjør. UDs siste strategidokument om byers utviklingsmuligheter går tilbake til 2007. Mens NORAD forholder seg til en urban handlingsplan fra 2002.
Den norske deltakelsen i Abu Dhabi er imidlertid god, særlig fra kommunesektorens side. Kommunal-departementet er representert på høyt nivå. Flere av våre «nye» fylkeskommuner og kommuner er her. Det gjelder f.eks. Asker som har gått i spissen mht. å legge Bærekraftmålene til grunn for sin nye kommuneplan og aktivt har søkt internasjonalt samarbeid med UN Habitat og Den økonomiske kommisjonen for Europa. Statens kartverk, NTNU og Habitat Norge har egne arrangement og norske fagfolk deltar aktivt i flere rundebord og «networking events». Spire og Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner er også godt tilstede. Habitat Norges delegasjon består av Diana Huyhn, Anna Schibevaag, Helge Onsrud og Erik Berg som kommer tilbake med flere rapporter. Utgiftene dekkes ikke av Foreningen.
Erik Berg
