Når offentlige steder trues

UN Habitats styremøte i går (onsdag) var avsatt tematiske diskusjoner i plenum med et konstruktivt virvar av aktører. Ett tema gikk igjen i mange innlegg: behovet for trygge, inkluderende og tilgjengelige offentlige steder. Det er ganske nytt at tematikken prioriteres i den globale utviklingsdebatten, men naturlig at det er i Bosettingsprogrammet at den skyter fart også som oppfølging av Bærekraftsmålene (11,7) og Ny urban agenda (NUA).

 

 

 

Erik Berg
Chariman, Habitat Norway

At offentlige steder trues er direkte resultat av byenes og tettstedene vekst i befolkning og økonomi; av privatisering, fortetting, marginalisering og segregering. Gata, torget og byen er ikke lenger for alle. Verden over fortrenges vanlige folk og ikke minst gateselgere, kunstnere, hjemløse, tiggere og søppelplukkere fra det offentlige rom.

Barn og ungdom særlig utsatt.  I byer verden over beveger vi oss mot megaprosjekter som raserer det offentlige vevet av mennesker, gater og torg. By-rommet blir privatisert og de–humanisert ved at folk tvinges bort fra områder hvor de har bodd i tiår etter tiår. De økonomiske virksomhetene som vanlige folk lever av her forvitrer. Barn og ungdoms oppvekstvilkår rammes særlig hardt.

Dette er fatalt også fordi det er i byene at mennesker uten makt har satt spor – kulturelt, økonomisk og sosialt, Allianser er blitt smidd og interesser fremmet med stort hell. Eller for å si det med urbanisten Saskia Sassen: «It is only in cities that the power in its powerless can be gained». Fordi veldig få inntil ny-liberalismens gjennombrudd kunne kontrollere det mangfold byene representerer av meningsutvikling og aktiviteter.

Som påpekt i innlegget til  «World Vision» blir særlig barns framtid ofret av denne utviklingen. Den må ses gjennom deres linser og de må lyttes til som grunnlag for alternativ planlegging. Gagner tiltak barn, gagner de alle. Stedlighet og tilhørighet må inn i barns undervisning. De må lære å ta vare på både det grønne og det bygde miljø på sine hjemsted. Og som hevdet av Finlands panelist: barn kan også planlegge byer og offentlige steder gjennom dataspill som «Mindcraft».

Universelle indikatorer? I arbeidet med Bærekraftsmålene og NUA er det utviklet indikatorer for det offentlige rom. De er verdt å merke seg:

-“ensure that there is an accessible public park or recreational open space within half a kilometer of every city resident by 2015”.

– increase measures to protect women and girls from violence and harassment, including sexual harassment and bullying in both public and private spaces to address security and safety, through awareness raising, involvement of local communities, crime prevention, laws, policies, programmes, improved urban planning, infrastructures, public transport and street lighting and also through social and interactive media.

-extend the rule of law and policing to all urban areas, reduce violent deaths in urban areas per 100000 by x and eliminate all forms of violence against women and children.

– by 2030 all city regions achieve a tree canopy of at least 25 per cent of land area and meet WHO’s suggested minimum of 9 square meter open space per resident.

– increase by one third the amount of urban public space over total land area with particular consideration of urban safety

– increase access to public space and services (percentage of citizens living within 300 meter of public open areas).

-increase the proportion of green (unsealed/unpaved) public land in cities

– include in national frameworks and action plans a “Cultural Impact Assessment” mechanism for urbanization processes in order to improve the cultural quality of public spaces through public art, distinctive architecture, design and landscapes.”

Diskusjonen fortsetter. Onsdagens plenumsdebatt slo an viktige toner. Kanskje noen av de viktigste så langt i den internasjonale debatten om det offentlige rom. Utgangspunktet er Bærekraftsmål 11,7 og Ny urban agenda.

 

Erik Berg

Artikkelen står for egen regning