Om femti år er det trolig over ni milliarder mennesker på jorda. Hvordan skal alle sikres tilstrekkelig med mat?

I dag har verden nærmere sju milliarder innbyggere, og mindre enn halvparten bor på landet. Om femti år er vi sannsynligvis i overkant av ni milliarder innbyggere. Anslagsvis sju av disse vil bo i byer. Hvordan skal alle sikres tilstrekkelig og for mange også mer og bedre mat? Nettopp dette er et av de store utviklingsspørsmål i vår tid.

Produksjons- og salgssystemene for matvarer i verden er i stor endring. Det gjelder spekulasjon i matpriser, eierskap til verdifulle landbruksområder og  monokulturer innenfor jordbruk. Noen tall og eksempler:
Under hele 1990- og 2000-tallet var prisene på matvarer på verdensmarkedet ganske stabile. Høsten 2007 endret dette seg dramatisk. På få måneder steg prisene med opp mot 50 prosent. Nå, høsten 2011, er de høyere enn noen gang.
Et resultat av dette er at ytterligere ca. 70 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Opprør mot matprisstigningene er en sentral del av den arabiske våren. Ingen bør være overrasket om vi vil se mer av slike protester. Noen har tjent enorme summer på prisoppgangene. Først og fremst er det sentrale aktører innenfor finans-eliten. Andre som har høstet godt er de store selskapene i bransjen.

Parallelt med dette har rike land og store internasjonale selskaper i stadig økende grad satset på «land-grabbing» i fattige land i sør. Omtrent 50 land er rammet, og halvparten av disse er i Afrika. Noen steder kjøpes land, andre steder er det langtidsleie eller kontraktsdyrking. Etiopia alene har godkjent minst 815 slike avtaler. I 2009 var det hele 45 millioner hektar land i verden som skiftet hender på denne måten. Dette er et areal tilsvarende halvannen gang Fastlands-Norge. Høye matvarepriser og økende etterspørsel etter biodrivstoff gjør slike transaksjoner fortsatt interessante.

Byene har alltid bidratt til produksjon av mat. Vi skal ikke mange tiår tilbake før gris, høns og kyr var vanlig i byenes utkanter, også i land med et kaldere klima, som i Norden. I krisetider har den urbane matproduksjonen oftest blitt intensivert. Under siste verdenskrig ble for eksempel Slottsparken i Oslo pløyd opp til potetåker.

I 1996 ga FNs utviklingsfond UNDP ut rapporten Urban Agriculture Food, Jobs and Sustainable Cities. Den viste at 15–20 prosent av all mat konsumert i byene ble produsert i byene eller nærmeste omegn. 800 millioner, eller mer enn hvert fjerde menneske som da bodde i byområder, var involvert.

Viktige urbane jordbruksinitiativer er nå på gang i byer som Rosario (Argentina), Freetown (Sierra Leone) og Shanghai (Kina). Summen av den urbane matproduksjonen gjør sannsynligvis likevel ikke byene mer selvforsynte i dag enn for 25 år siden. Men den enorme befolkningsveksten i verdens byer gjør at slike initiativer blir viktige eksempler på hva som skal til for å bedre byenes matforsyning. De viser også strategier for urbant jordbruk som kan øke sysselsetting, forbedre matkvalitet, oppgradere slumområder og gripe fatt i miljøproblemer.

Artikkel publisert i Dagsavisen 12. oktober 2011 (tilgjengelig her)