Vi ønsker alle som er interessert i globale urbane utfordringer, voksende byer og urban fattigdom velkommen som medlemmer av Habitat Norge. Som medlem inviteres du til Habitat Norges seminarer og aktiviteter. Ved å bli medlem av Habitat Norge er du med på å støtte vårt arbeid, og bidra til at vi kan formidle informasjon om internasjonale by- og bosettingsspørsmål, samt bidra til økt bevissthet og debatt rundt disse spørsmålene.
Medlemskap inkluderer tidsskriftet PLAN (Tidsskrift for samfunnsplanlegging, bolig og byplan og regional utvikling).
For å bli medlem, vennligst fyll inn skjemaet nedenfor. Skjemaet kan også benyttes til å endre adresse og kontaktinformasjon.
Medlemskontingenten fra og med 1. januar 2017 er:
– PERSONLIG MEDLEM: 650kr
– STUDENTER: 350kr
– FIRMA/ORGANISASJONER: 2500kr
– KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER: 2500kr
Error: Contact form not found.
Hvorfor trenger vi deg som medlem – noen fakta om den urbane verden
Befolkningsvekst: I dag bor mer enn halvparten av menneskeheten, ca 3,5 milliarder i byer. Årlig øker bybefolkningen med mer enn 60 millioner. I 2050 vil kanskje 7 milliarder (av 9,6 mrd.) bo i by.
Mega-/metabyer: Ca. 80 % vil bo i ikke-vestlige byer, mange av dem i mega-byer med mer enn 10 millioner innbyggere og noen i metabyer med mer enn 20 millioner. Flertallet vil sannsynligvis fortsatt bo i mindre og middelstore byer og tettsteder.
Devolusjon: Makten beveger seg nedover fra det statlige nivået til det lokale. 99% av alle globale telefonsamtaler, web trafikk og investeringer i dag skjer i byer. De blir verdens kommandosentraler.
Fotavtrykk: Av jordas areal utgjør byer bare 3%. De forbruker 75% av ressursene.
Krympende byer: Mange byer mister sitt økonomiske og strategiske grunnlag og avindustrialiseres. Fra-flytting blir et økende problem også i Europa og Nord Amerika.
Klima: Med mer urbanisering blir klimaet en mye viktigere utfordring.
Konflikt og krig: 70% av dagens konflikter og kriger i verden utspiller seg i byer. Storbyer som Kabul, Bagdad, Aleppo, Gaza og Mogadishu er langvarige krigsplasser.
Matsikkerhet: 20% av verdens mat produseres i byer. I bysentra øker grønnsakproduksjonen sterkt.
Vann og sanitær: 1,5 mill. barn dør i slum hvert ar pga. vann- og sanitærrelaterte sykdommer.
Forurensning: 800 000 dødsfall skyldes forurensning fra bytrafikk, industri og matlaging.
Trafikk: Årlig dreper trafikkulykker i byer mer enn 1,2 mill. mennesker.
Kriminalitet: 60% av befolkningen i byer i utviklingsland har vært utsatt for vold. Fra 1980 til 2000 har registrert kriminalitet økt fra 2300 til 3000 forbrytelser per 100.000 innbyggere per år.
Forced evictions: 2 millioner mennesker i året tvinges til å forlate sine hjem.
Naturkatastrofer: Åtte av verdens folkerikeste byer ligger i jordskjelvområder. 90% av disse befinner seg også i regioner utsatt for ekstremvær. 360 millioner bor i byer mindre enn 10 meter over havet.
HIV/AIDS: Sykdommens utbredelse er 3-4 ganger større i by-slummen enn på landsbygda. Migrasjon til byene kan gjøre smitterisikoen større. Epidemier som Sars og Ebola sprer seg raskere her.
Ungdom: 50% av sluminnbyggerne i verden er under 18 år. Jenters arbeidsledighet er særlig stor.
Det offentlige rom: I kampen om det offentlige rom — fortauene, gatene, torgene, parkene, jernbanestasjonene og flyplassene — organiserer nye, marginaliserte grupper seg. De er lokale næringsdrivende, markedskvinner, gateselgere, søppelplukkere, hjemløse og slumbeboere.
Sosial apartheid: I noen byer, som Durban og London, overtar spekulanter stadig mer av de sentrale bydelene. Fattige innbyggere må flytte. «Gated communities» vokser i nesten alle land. 14 millioner mistet hjemmene sine i USA i 2008 pga boligkrisen. Spania har nå 3,6 millioner tomme boliger. I Barcelona er det 130 000 husløse. Folkelige bevegelser/partier vokser fram. De krever byen tilbake.
