De aller fleste byene i Afrika, Asia og Latin Amerika har enorme uløste oppgaver når det gjelder infrastruktur for vannforsyning, kloakk, elektrisitet, for å nevne det viktigste. Mange byer i «nord» har store utfordringer. Også i Norge er vedlikehold av vann- og kloakksystemene i stor grad forsømt. Det er mer interessant i bygge enn å vedlikeholde. Behovet for forbedringer av kommunal infrastruktur er tema i flere sesjoner på Word Urban Forum i Abu Dhabi.
Det ble nevnt at det globalt er et årlig gap på 3 trillioner USD mellom det som faktisk gjøres og behovet for vedlikehold av eksisterende infrastruktur og investering i ny infrastruktur. All samlet utviklingshjelp, til alle sektorer, utgjør bare 3 % av dette.
Utviklingslandene mangler kapasitet til å planlegge og gjennomføre prosjekter. Finansiering er likevel det største problemet. Man leter etter innovative løsninger. Det snakkes om offentlig – privat samarbeid. Lokale myndigheter må få direkte tilgang til lån. Men på et tidspunkt må det som privat sektor og långivere eventuelt bidrar med betales tilbake. Gratis hjelp fra ulike bistandsland kan realistisk sett bare bidra marginalt.
Det aller meste må finansieres lokalt. I tillegg til brukeravgifter kommer man ikke utenom å øke skattegrunnlaget. Eiendomsskatt er mest aktuelt og realistisk. I løpet av kort tid ble inntektene fra eiendomsskatt i Kampala i Uganda økt med 284 %. Eiendomsskatt kan ikke innføres uten at de lokale myndighetene har oversikt over eiendommer som skal betale skatt.
Eiendomsregister er derfor en forutsetning og et nødvendig første tiltak. I Norge har vi definert eiendomsregister, folkeregister, foretaksregister og adresseregister som nøkkelregistre for en fungerende stat, sentral og lokalt. Det samme gjelder for alle land, og på dette området kan land i «nord» bidra med faglige råd og finansiering. Norge har spesielt gode løsninger. Kartverket, som har det nasjonale eiendoms- og adresseregisteret, Skattedirektoratet som ivaretar folkeregisteret, og Brønnøysundregistrene som har foretaksregister, har sammen med Statistisk sentralbyrå nylig inngått avtale om å jobbe sammen om bistand. De har formulert en satsing som er tatt opp i Kunnskapsbanken i Norad, «Registre for utvikling».
Abu Dhabi har neppe store problemer med kommunal infrastruktur for å betjene en befolkning på 1,2 millioner. Det «oser» av penger. Men pengene har ikke resultert i en særlig vakker og menneskevennlig by. Snarere tvert om, sett med norske øyne.
Helge Onsrud
