Regjeringen foreslår nå å kutte tilskuddet til UN Habitat for å styrke COVID 19 innsatsen. UN Habitat har tatt en ledende rolle innenfor FN mht. å bekjempe COVID 19, og nå fattige og marginaliserte grupper med bistand. 90% av sykdomstilfellene har utviklet seg i byer. Norge har vært medlem  av UNH siden 1977, og det faglig/politiske arbeidet har tidvis vært betydelig. Norge har også gitt betydelig bistand til programmer knyttet til byer og klima, urbane eiendoms- og landspørsmål, barn og unges levekår samt likestilling. Denne uttalelsen ble sendt Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer 17.11.2020, signert Habitat Norge og Spire.

ANG. FORSLAG OM KUTT I KJERNEBIDRAG TIL FNs BOSETTINGSPROGRAM

Habitat Norge og SPIRE har merket seg forslaget i Budsjettproposisjonen 2020/21 om å stryke det årlige kjernebidraget til FNs bosettingsprogram (UN Habitat). Begrunnelsen er slik vi forstår det ønsket om å prioritere midler til å bekjempe COVID 19 pandemien. Aktiviteter  som derved tilgodeses dreier seg for en stor del om tiltak som ifølge OECDs Utviklingskomité ikke kvalifiserer som offisiell bistand.

Bakgrunn
Det norske tilskuddet til UN Habitat var i 2008 på NOK 74 mill (kjerne- og programstøtte). I 2020 var beløpet redusert til 23 mill. som kjernestøtte. Fjerningen av programstøtten har satt flere viktige prosjekter og programmer i fare. Det gjelder både normative og operasjonelle innsatser som i uavhengige evalueringer er vurdert som vellykket. F.eks. tiltak innen områder som urbane klimaspørsmål, land- og eiendomsforhold, utfordringer knyttet til oppveksten til barn og unge samt likestilling. At Norge i nåværende situasjon fjerner sitt kjernetilskudd vil vekke internasjonal oppmerksomhet også på bakgrunn av siste års organisasjons- og styresettreformer.

UN Habitat er et FN program hvor Norge de siste to tiårene sammenhengende har vært styre -medlem (Governing Council). Vi forlot imidlertid et reorganisert styre (Executive Bureau) i 2019. I perioden 2006-14 var Norge en av de største bilaterale bidragsyterne.  Samarbeidet har stimulert norsk forskning og undervisning mht. by- og regional spørsmål.

Fordi 90% av COVID 19 tilfellene globalt har utviklet seg i byer har UN Habitat i tråd med sitt normative mandat lagt vekt på utrede konsekvensene av epidemien særlig på urbane fattigdomsgrupper som har vokst hurtig. Det har resultert i rapporter som «World Cities Report 2020: The Value of Sustainable Urbanisation» og «Pandemics and Future Cities”. UN Habitat er også en av få FN organisasjoner som på et tidlig tidspunkt av pandemien nådde ut med hjelp til fattige befolkningsgrupper i uformelle, urbane bosettinger.

UN Habitat bør styrkes framfor å svekkes
Urbaniseringen og feminiseringen av fattigdom koblet med pandemier som COVID 19 – med «lockdown» som følge – har skapt grunnleggende, nye utfordringer mht. omfang og tilnærminger i både humanitær og langsiktig bistand, også når det gjelder sammenhengen mellom dem. UN Habitat står nå i samarbeid med andre FN organisasjoner og Verdensbanken i spissen for et innovativt utviklingsarbeid mht. å nå sårbare, urbane grupper. I en situasjon hvor urbane miljø- og fattigdomsproblemer bare øker – og ikke minst klimaforverring forsterker flyktning- og migrasjons –utfordringer – fører det foreslåtte kuttet også til at norske myndigheter begrenser seg i forhold til tverr-sektorielle diskusjoner og innsatser om framtidas byer og byenes framtid. Det nylig omstrukturerte UN Habitat er et viktig multilateralt forum mht. implikasjonene av den globale megatrenden som urbanisering er.

Det foreslåtte kuttet må også ses i sammenheng med at Norge siden 2013 har innstilt støtte og sagt opp medlemskap i «Cities Alliance» (CA). Det er et voksende globalt nettverk som Utenriksdepartementet i 1999 var med å grunnlegge. Norsk støtte til sør-sør samarbeid mellom byer i regi av Den internasjonale kommunesammenslutningen (UCLG) er også stanset. Det samme gjelder midler til Verdensbankens Urbanfond samt den by – fokuserte likestillingsorganisasjonen Huairou Commission. Dersom kjernestøtten til UN Habitat fjernes står Norge nesten uten urbane innsatser i sitt utviklingssamarbeid. Det innebærer også at Norge ikke betaler sin medlemskontingent til organisasjonen. Ønsker Norge å melde seg ut?

Habitat Norge og SPIRE mener at vi mer enn noen gang trenger en norsk utviklingspolitikk som ser utfordringene og mulighetene i global urbanisering. I 2030 vil 60% av verdens  befolkning bo i byer. Et godt utgangspunkt for innsats er Bærekraftmålene, særlig mål 11 om byer og tettsteders utvikling, samt Ny Urban Agenda som UN Habitat står i spissen for å implementere.

Konklusjon: Vi ber om at tilskuddet til UN Habitat for 2022 opprettholdes på samme nivå som i 2020. 

Med hilsen

Erik Berg (s)                                                                Joakim Gitlestad (s)                                                                                                                       styreleder Habitat Norge                                          By-utvalget, SPIRE