Lurer du på hvem som skal få din stemme? Habitat Norge har i forkant av Stortingsvalget 2021 stilt de politiske partiene spørsmål om norsk utviklingssamarbeid og urbanisering. Spørsmålene og svarene fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er gjengitt i sin helhet under. Senterpartiet har ikke svart.

habitat

I forbindelse med Stortingsvalget 2021 mener Habitat Norge (HN) at det er behov for å diskutere innretningen på norsk utviklingssamarbeid. HN er en frivillig organisasjon for by- og boligspørsmål i globalt perspektiv, og vi prioriterer arbeidet for bærekraftig global utvikling, særlig bedring av levekårene for urbane fattige og marginaliserte.

Regjeringens Bærekraftmelding 2017/18 påpeker følgende: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø. Det påvirker også hvordan forebygging og respons på humanitære kriser utformes». Regjeringen har aldri i forhold til offentligheten eller Storting og styringsverk m.m. forklart hva denne «andre tilnærmingen» innebærer. Den nye «Handlingsplanen for bærekraftmålene» vil, slik vi har forstått det, heller ikke gjøre det. Gjennom sju tiår, i den såkalte bistandsæraen, har det både i folkemening og blant de politiske partier vært bred enighet om norsk utviklingspolitikk og praksis. Denne enigheten eksisterer ikke lenger. Flere hevder at Norge er i ferd med å bli en uforutsigbar aktør preget av kortsiktighet og glamour. Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet 2021 om å kutte 45 års samarbeid med FNs bosettingsprogram (UN HABITAT) uten diskusjon og varsel er et eksempel på at tilliten til Norge svekkes. Når Regjeringen siden 2013 også har strøket støtten til «Cities Alliance», Verdensbankens urbane anker, Den internasjonale kommunesammenslutningen (UCLG) og grasrotorganisasjoner for fattige kvinner som Slum Dwellers International og Huairou Commission, viser det manglende forståelse for avgjørende globale, urbane utviklingstrender og mulighetene som ligger i disse. Samt fravær av internasjonal solidaritet.

Det er ikke mulig å drøfte en bærekraftig utvikling i Norge uten å ta hensyn til eksisterende globale rammer og trender. Det dreier seg om økonomiske forhold, befolkningsutvikling, transnasjonale selskapers virksomhet, internasjonal kriminalitet, korrupsjon, utviklingen i global helse osv. Norge, norske byer og distrikter er integrert i den globale økonomien og påvirkes av den. Noen mer, noen mindre. De er også sentrale mht. norsk statlig engasjement og deltakelse i utviklingen. Den rollen er det viktig å styrke. Ikke minst for våre arktiske byer.

Med dette som bakgrunn stilte vi partiene flere spørsmål. Nedenfor følger vår vurdering av svarene og partienes svar i helhet.

1. Hvilke konkrete initiativ vil ditt politiske parti ta i kommende Stortingsperiode for å fremme en urban utviklingspolitikk med økte bevilgninger til organisasjoner og bevegelser som arbeider for å fremme sosial bolig og byutvikling?

Habitat Norges vurdering av svarene: Rødt, SV og V svarer at de vil gi økt støtte for å fremme en urban utviklingspolitikk, gjerne gjennom sivilsamfunnsaktører. MDG svarer at de vil opprettholde bistandsprosenten i statsbudsjettet, samt legge ved nok en prosent til internasjonal klimatilpassing og beredskap. AP varsler full momskompensasjon for frivillige organisasjoner ved et regjeringsskifte, men ikke initiativ over dette. Høyre vil fortsette arbeidet de har vært i gang med gjennom regjering. KrF svarer at de ikke kan forskuttere bevilgninger til organisasjoner. FrP vil ikke øke bevilgninger til organisasjoner. Vår vurdering er at svarene til Rødt, SV, MDG og V alle gir fire poeng, mens KRF får tre poeng. AP, Høyre og FRP får to poeng hver.

Rødt: Rødt går til valg på en sosial boligpolitikk og byutvikling på folkets premisser, ikke til interessene til utbyggere og eiendomsspekulantene. Samme tankegang tar vi også med oss i utviklingspolitikken. Rødt vil minke ulikhetene i verden gjennom en mer rettferdig fordeling av rikdommen som allerede finnes. Rødts bistandspolitikk bygger på prinsippet om at bistand må være lokalt forankret, basert på solidaritet og bidra til omfordeling og fattigdomsbekjempelse. Vi ønsker at den reelle planleggingen går tilbake til det offentliges hender. Vi ønsker en ikke-kommersiell boligsektor som har som målsetning å gi alle mulighet til å skaffe anstendig bolig til en overkommelig pris. Vi må også se på miljø og klima all den tid stadig flere bor i byer. Rødt vil øke bevilgninger til miljø- og klimatiltak i sør gjennom bilaterale og multilaterale kanaler i form av gaver heller enn lån, slik at dette ikke øker gjeldsbyrden i Sør. Fokuset skal være på å ta igjen etterslepet i klimafinansiering til klimatilpasning og omfatte alle bærekraftsmål og hensyn til naturmangfold og menneskerettigheter. Rødt vil også at minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) brukes til samfunnsutvikling i fattige land, med prosjekter som støtter opp om demokratisk organisering, og som gjerne kan kanaliseres gjennom sivilsamfunnsaktører.

Sosialistisk Venstreparti: SV ønsker å løfte kampen mot økende global ulikhet som en hovedsak i norsk bistand. Urbanisering er en sterk ulikhetsdriver og ulikhetsmarkør i utviklingsland. Det gjelder arbeidende fattige som er avhengig av lønnsinntekt både i landbruk og i byene, så vel som flere som flytter permanent til byene for å søke inntekt og et godt liv. En “urban utviklingspolitikk” vil være en naturlig del av økt støtte til sivilt samfunn, og å løfte kampen mot den økende ulikheten til en hovedsak i utviklingspolitikken.

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet vil innføre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner i løpet av de første 100 dagene i regjering. Dette vil ikke bare komme de nevnte organisasjonene til gode, men også mange idretts- og kulturorganisasjoner som bidrar til bedre byliv.

Miljøpartiet De Grønne: MDG har ikke gjort konkrete vedtak for urban utviklingspolitikk med fokus på sosial bolig og byutvikling. Vi ønsker å opprettholde bistandsprosenten i statsbudsjettet og vil også legge ved nok en prosent til internasjonal klimatilpassing og beredskap, med særlig fokus på de utviklingslandene som er mest utsatt for klimaendringer. På generelt grunnlag er internasjonal solidaritet og menneskerettigheter grunnleggende viktige prinsipper for MDG, og vi er positive til at utfordringer knyttet til boligpolitikk kan inngå i bistandsstrategien vår, da tak over hodet er både et grunnleggende menneskelig behov og rettighet.

Kristelig Folkeparti: Vi ser at urbaniseringstrenden fortsetter globalt. Vårt mål om fattigdomsbekjempelse kan bare nås med innsats mot områder der de fattige menneskene er. Vi vil fortsette å støtte opp under både utdanningsprogrammer og jobbskapingsprogrammer, men kan ikke forskuttere bevilgninger til organisasjoner.

Venstre: Det er avgjørende med et høyt bistandsnivå fremover for å bekjempe fattigdom og derfor vil vi opprettholde dagens mål på at minst 1% av BNI skal gå til bistand. Vi vil få mer ut av bistandssatsingen ved å spesialisere og konsentrere utviklingsmidlene til færre land og færre formål. Bistand skal bidra til at land kan stå på egne ben. Derfor vil vi prioritere midler til tiltak som fremmer menneskerettigheter, rettferdig skattesystem, rettsstat, demokrati og bekjemper korrupsjon. Det vil også fremme sosial byutvikling og bekjempe fattigdom.

Høyre: Høyre ønsker å følge opp FNs bærekraftsmål i utviklingspolitikken. På generelt grunnlag, ønsker vi å gjennomføre en større gjennomgang av norsk bistand, med mål om større resultatstyring og måloppnåelse. Dette har vi vært i gang med i regjering, blant annet med utvikling av partnerlandskonseptet og ved opprettelse av bistandsportalen. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet. I neste periode ønsker vi å rette hoveddelen av norsk bistand inn mot klima, rene hav og jenters utdannelse i utviklingsland. Vi vil også følge opp FNs bærekraftsmål og utarbeide en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene med nasjonale indikatorer for måloppnåelse.

Fremskrittspartiet: Fremskrittspartiet mener økte bevilgninger til organisasjoner ikke bidrar til flere boliger, og vil ikke øke slike bevilgninger. Vi ønsker imidlertid full, regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner. I regjering gjennomførte vi en solid opptrapping av ordningen.

2. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) investerer i økende grad i transnasjonale selskaper og utenlandske banker (Spania m.fl.) Selv i en pandemitid står de for utkastelser av leietakere som ikke klarer å betale husleie. Fondets virksomhet er de facto del av norsk utenrikspolitikk. Vil ditt politiske parti ta nødvendige skritt for å stanse Oljefondets investeringer i selskaper og banker som ikke følger FNs menneskerettighetserklæringer (MR) om retten til bolig?

Habitat Norges vurdering av svarene: Kun Rødt svarer «ja» på at de vil ta nødvendige skritt for å stanse Oljefondets investeringer i selskaper og banker som ikke følger FNs menneskerettighetserklæringer om retten til bolig. De har fått fire poeng. FRP svarer nei, og har fått null poeng. Høyre og KRF viser til dagens ordning med etikkrådet, og vi har vurdert svarene til å gi to poeng. SV og AP svarer at de begge vil vurdere dette. MDG ikke har tatt stilling, men ønsker å justere Oljefondets referanseindeks slik at klima og miljø, menneskerettighetene, dyrevelferd og bærekraftsmålene hensyntas. Venstre svarer at de vil at Oljefondet skal forvaltes med tydeligere holdninger som gjenspeiler seg i investeringer i blant annet menneskerettigheter. Svarene til SV, AP, MDG og V ble alle vurdert som tre poeng.

Rødt: Ja. Rødt vil ta oljefondet ut av selskaper som bidrar til miljø- og klimaødeleggelser, som bryter menneskerettighetene, skatteplanlegger, truer regnskogen, reklamerer for alkohol, er plassert i skatteparadiser, eller som er involvert i andre kritikkverdige forhold.

Sosialistisk Venstreparti: Det vil vi vurdere. SV vil ha en ny referanseindeks (“handleliste”) for Oljefondet, der alle selskap møter etiske og miljømessige minstekrav. Krav om oppfyllelse av menneskerettigheter er en naturlig del av dette arbeidet. 

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet er sterk tilhenger av de etiske retningslinjene for oljefondet, og vil være åpne for å diskutere også dette. Samtidig er det umulig å gardere seg mot all uheldig aktivitet i regi private selskaper rundt om i verden, uten å gå på akkord med oljefondets hovedfunksjon: sikre norsk velferd også for framtidige generasjoner.

Miljøpartiet De Grønne: MDG har ikke tatt stilling til dette spesifikt, men på generelt grunnlag vil vi justere Oljefondets referanseindeks slik at hensyn til klima og miljø, menneskerettighetene, dyrevelferd og bærekraftsmålene avgjør om selskaper inkluderes i indeksen. Vi mener at alle Oljefondets investeringer må være en del av løsningen på klima- og naturkrisen og bidra til å innfri FNs bærekraftsmål, og vil derfor bruke betydelige midler fra fondet til overføringer til internasjonalt klima- og miljøarbeid.

Kristelig Folkeparti: Vi har vært en pådriver for etiske retningslinjer for SPU og for etisk råd. Vurderinger gjennom den mekanismen vil være rett instrument også for denne problemstillingen.

Venstre: Oljefondet er først og fremst et redskap for å sikre det norske folks felles formue. Fondet skal ikke være en aktør i norsk utenrikspolitikk, men er likevel en viktig premissleverandør for fellesverdiene våre og således en politisk aktør. Vi vil at Oljefondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, men med tydeligere holdninger som gjenspeiler seg i investeringer i blant annet menneskerettigheter. Oljefondet bør forhåndsfiltrere alle selskap der risikoen for brudd på de etiske retningslinjene vurderes som uakseptabel høy. Nedsalg bør være et siste virkemiddel, hvis styringsdialog ikke fører frem.

Høyre: Som hovedregel ønsker ikke vi å legge for store føringer på SPU. Etikkrådet, oppnevnt av Finansdepartementet, har i oppdrag å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene til SPU, og vi mener denne ordningen er godt egnet til å ivareta slike hensyn.

Fremskrittspartiet: Nei, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har punkter som FrP ikke slutter seg til. Oljefondet er ikke et politisk verktøy, og en forvaltning av nasjonens formue og i bør i minst mulig grad styres politisk.

3. Retten til bolig er en viktig menneskerett. I byer verden over raseres daglig boliger. Folk tvinges fra hjemmene sine også som følge av økte leie- og boligpriser. Vil ditt parti ta initiativ til å styrke arbeidet til FNs menneskerettighetsråd, særlig «Special Rapporteur on Housing Rights», mht. å sikre trygge boforhold, forebygge og overvåke utkastelser?

Habitat Norges vurdering av svarene: Rødt, AP, KrF og V er alle opptatt av å styrke arbeidet til FNs rapportør for rett til bolig og forebygge/overvåke utkastelser og har alle fått fire poeng. SV og MDG har ikke tatt endelig stilling, men vil vurdere dette videre med fokus på å følge opp menneskerettigheter. De har fått tre poeng. Høyre har fått to poeng, de vil følge opp bærekraftmålene og gjøre vurderinger av arbeidsformene i ulike FN organer, men svarer ikke spesifikt rundt menneskerettigheter og FNs rapportør for rett til bolig. FRP svarer nei på spørsmålet og har fått null poeng.

Rødt: Rødt deler analysen til FNs menneskerettighetsråd om at bolig ses mer som investeringsobjekt enn en grunnleggende menneskerett. Rødt ønsker å ivareta retten alle mennesker har til et anstendig sted å bo, både lokalt og globalt. Rødt støtter arbeidet til Special Rapporteur on Housing Rights.

Sosialistisk Venstreparti: Det vil vi vurdere. SV er svært opptatt av å styrke FN-organene og FNs menneskerettighetsarbeid. Av det følger det at vi prioriterer en sterk og tydelig norsk oppfølging av FNs menneskerettighetsråd.

Arbeiderpartiet: Ja. Spesialrapportører tilknyttet FNs menneskerettighetsråd er en effektiv metode for å få framgang i menneskerettsarbeid – blant annet ved å få fakta på bordet og søkelys på konkrete problemer.

Miljøpartiet De Grønne: MDG har ikke tatt særskilt stilling til «Special Rapporteur on Housing Rights», men på generelt grunnlag vil vi jobbe for å styrke etterlevelsen av menneskerettighetene på alle områder i samfunnet.

Kristelig Folkeparti: Ja

Venstre: Ja, Venstre mener at Norge må bidra aktivt i FN og i bistandspolitikken for å styrke menneskerettigheter. Derfor vil vi styrke menneskerettighetsrådet, og ønsker at Norge skal jobbe for en internasjonal menneskerettighetsdomstol, for å styrke dette arbeidet. Venstre vil også støtte frivillige organisasjoner som fremmer menneskerettigheter og vil gjøre Norge til en pådriver for å utvikle det internasjonale menneskerettighetsapparatet til også å inkludere bedrifters ansvar for å respektere og ivareta menneskerettigheter.

Høyre: I den videre oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, og Norges forpliktelser til å følge opp disse, er det naturlig å se på hvordan arbeidsformene i de ulike FN-organene kan innrettes for å bidra best mulig.

Fremskrittspartiet: Nei. Påstanden over kan ikke fremsettes uten å sette den inn i en kontekst. Det finnes ingen samkjørt konspirasjon for å rive boliger. Det finnes imidlertid stater og utviklere som ønsker å rive boliger i slumområder, ghettoer og andre nedslitte nabolag. Det er i utgangspunktet en positiv utvikling som skaper investeringer og arbeidsplasser. De som tvinges til å flytte må selvsagt få betalt for sin eiendom. Det er et privatrettslig forhold. Det blir verken bygget flere, billigere eller bedre boliger selv om dette vedtas i FN. Vi har dessuten liten tillit til FNs menneskerettighetsråd. At land som begår grove overtramp mot menneskerettighetene samtidig skal sitte i rådet og kritisere brudd på menneskerettigheter i land som Norge, finner vi uholdbart.

4. Vil ditt politiske parti bidra til at det opprettes statlige ordninger som kan styrke norske kommuner og fylkers internasjonale interessearbeid – ref. forslaget i det amerikanske Senatet om å opprette en egen avdeling for subnasjonalt diplomati i Utenriksdepartementet?

Habitat Norges vurdering av svarene: FrP svarer nei på spørsmålet om å styrke kommuners og fylkers internasjonale interessearbeid og har fått null poeng. KRF er positive til økt samhandling og erfaringsutveksling, men har ikke tatt stilling til dette og har fått to poeng. Høyre har fått tre poeng, da de er positive til lokalpolitisk engasjement for internasjonale spørsmål. Ingen av partiene svarer et tydelig ja på spørsmålet, men Rødt, SV, AP, MDG og V er positive til å utrede dette og har fått fire poeng hver.

Rødt: Rødt vil jobbe for en utenrikspolitikk som fremmer demokratisk organisering og representasjon. Rødt stiller seg positivt til å utrede ordninger som fremmer internasjonalt samarbeid på like vilkår mellom folk og organismer som representerer dem.

Sosialistisk Venstreparti: Det har vi ikke tatt stilling til, men SV arbeider lokalt og nasjonalt for å styrke kommuner og fylkers interessearbeid og internasjonale engasjement.

Arbeiderpartiet: Mange kommuner og fylker driver i dag allerede et utstrakt internasjonalt arbeid, både samarbeidsprosjekter og interessearbeid. Fra Arbeiderpartiets side er vi åpne for nye nasjonale tiltak og virkemidler som kan støtte opp om dette arbeidet.

Miljøpartiet De Grønne: MDG har ikke tatt stilling til forslaget om å opprette en egen avdeling for subnasjonalt diplomati i Utenriksdepartementet. På generelt grunnlag ønsker vi betydelig styrket internasjonalt samarbeid, særlig innen klima og miljø, også gjennom kommunene og fylkeskommuene. Vi har foreslått en kraftig styrking av kommunesektoren, med øremerkede midler til bærekraftig samfunnsutvikling, som også vil gjøre kommunene bedre i stand til å delta i internasjonalt samarbeid, herunder delta i internasjonale organisasjoner og nettverk.

Kristelig Folkeparti: Det har vi ikke konkret tatt stilling til. Utenrikspolitikk bør primært drives at staten. Men vi er positive til ordninger som bidrar til økt samhandling og erfaringsutveksling.

Venstre: For å løse flere av våre felles europeiske utfordringer er vi helt avhengige av at kommuner og fylkeskommuner er aktive pådrivere. Vi ser at deltakelse i EØS og EU-ledede prosjekter har vært vellykkede. Derfor mener Venstre at vi må støtte opp om kommuner og fylkers evne til å drive internasjonalt interessearbeid, særlig for å utveksle erfaringer med klima- og miljøprosjekter. Det er imidlertid viktig at regionalt og lokalt nivå selv skal få bestemme hvilke internasjonale prosjekter de ser det som nyttig å delta i.

Høyre: På generelt grunnlag, mener vi Norge er tjent med en felles, nasjonal og omforent utenrikspolitikk. Lokalpolitisk engasjement for internasjonale spørsmål kan være verdifullt, men bør ikke bidra til å så tvil om hva som er Norges utenrikspolitiske standpunkter i ulike spørsmål.

Fremskrittspartiet: Nei, vi fremmet nylig et representantforslag i Stortinget om å begrense kommuners og fylkeskommuners mulighet til å ta initiativ som åpenbart tilhører Utenrikstjenestens ansvarsområde, herunder økonomiske sanksjoner mot land og grupper. Ellers står kommuner og fylkeskommuner fritt til å fremme sine interesser i internasjonale fora, og det behøves etter FrPs mening ikke egne statlige ordninger for dette.

5. Vil ditt parti bidra til at by-samarbeidet i det sirkumpolære nord styrkes ved at de største byene i de åtte medlemslandene gis observatørstatus i Arktisk råd?

Habitat Norges vurdering av svarene: FrP er det eneste partiet som svarer nei på spørsmålet og har fått null poeng. AP er det partiet som stiller seg mest positiv til å styrke bydeltakelsen i det sirkumpolære nord og har fått fire poeng. Rødt, SV, MDG, KRF og V er relativt positive og har fått tre poeng hver.

Rødt: Rødt stiller seg positiv til tiltak som fremmer åpenhet og ivaretar interessene til folket i internasjonale organisasjoner.

Sosialistisk Venstreparti: Det har vi ikke tatt stilling til, men SV er opptatt av å styrke nordområdepolitikkens lokale forankring og det grensekryssende samarbeidet mellom lokalsamfunn i nord.

Arbeiderpartiet: Da Barents-samarbeidet kom i gang på starten av 1990-tallet insisterte Arbeiderpartiets utenriksminister Thorvald Stoltenberg på at også regionale myndigheter skulle inkluderes. Tradisjonelt internasjonalt samarbeid mellom nasjonalstater skulle kombineres med en tydelig rolle også for de subnasjonale myndighetene. Det manglet ikke på skepsis mot «å overlate utenrikspolitikken til lokalpolitikere»! Men Thorvald Stoltenberg fikk viljen sin. Arktisk råd er jo noe annet og mer enn bare Barents-regionen, men det er likevel flere paralleller her. Vi er absolutt åpne for å trekke by-samarbeidet tettere inn i Arktisk råd.

Miljøpartiet De Grønne: MDG har ikke tatt stilling til om byene bør gis obervatørstatus i Arktisk råd. På generelt grunnlag vil MDG videreføre det arktiske miljø- og klimaarbeidet og videreutvikle Barentssamarbeidet med vekt på folk-til-folk-samarbeid og samarbeid om kultur, urfolk, helse, miljø og bærekraftig samfunnsutvikling.

Kristelig Folkeparti: Det har vi ikke tatt stilling til, men er åpne for tanken.

Venstre: Venstre har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, men er åpne for å gi byene i de åtte medlemslandene en større rolle i utformingen av arktisk politikk. Hvis det skal løses gjennom observatørstatus for byene så må det samtidig gjøres på en måte som ikke utvanner statenes mulighet til å bruke rådet til nødvendig dialog.

Høyre: Høyre har ikke tatt stilling til et slikt spørsmål, men vil vurdere argumenter for en slik mulighet når de melder seg.

Fremskrittspartiet: Nei. Arktisk Råd er et organ på regjeringsnivå. Nasjonale myndigheter er alltid nødt til å gjøre på tvers av ulike interesser. Byene representerer særinteresser. Det vil samtidig øke byråkratiet og offentlige utgifter.