NOEN FAKTA OM DEN URBANE VERDEN*

 

• Befolkningsvekst: I dag bor mer enn halvparten av menneskeheten, ca 3,5 milliarder i byer. Årlig øker bybefolkningen med mer enn 60 millioner. I 2050 vil kanskje 7 milliarder (av 9,6 mrd.) bo i by.

 

• Mega-/metabyer: Ca. 80 % vil bo i ikke-vestlige byer, mange av dem i mega-byer med mer enn 10 millioner innbyggere og noen i meta-byer med mer enn 20 millioner. Flertallet vil sannsynligvis fortsatt bo i mindre og middelstore byer og tettsteder..

 

• Devolusjon: Makten beveger seg nedover fra det statlige nivået til det lokale. 99% av alle globale telefonsamtaler, web trafikk og investeringer i dag skjer i byer. De blir verdens kommandosentraler.

 

• Fotavtrykk: Av jordas areal utgjør byer bare 3%. De forbruker 75% av ressursene.

 

• Krympende byer: Mange byer mister sitt økonomiske og strategiske grunnlag og avindustrialiseres. Fraflytting blir et økende problem også i Europa og Nord Amerika.

 

• Konflikt og krig: 70% av dagens konflikter og kriger i verden utspiller seg i byer. Storbyer som Kabul, Bagdad, Aleppo, Gaza og Mogadishu er langvarige krigsplasser.

 

• Matsikkerhet: 20% av verdens mat produseres i byer. I by-sentra øker grønnsakproduksjonen sterkt.

 

• Vann og sanitær: 1,5 mill. barn dør i slum hvert år pga. vann- og sanitærrelaterte sykdommer.

 

• Forurensning: 800000 dødsfall årlig skyldes forurensning fra bytrafikk, industri og matlaging.

 

• Trafikk: Årlig dreper trafikkulykker i byer mer enn 1,2 millioner mennesker.

 

• Klima: Med mer urbanisering blir klimaet en viktigere utfordring. Verdens byer og tettsteder bruker 75% av energien og slipper ut tilsvarende i CO2. Årsak: økt antall forbrukere og særlig forbruksnivå.

 

• Kriminalitet: 60% av befolkningen i byer i utviklingsland har vært utsatt for vold. Fra 1980-2000 har registrert kriminalitet økt fra 2300 til 3000 forbrytelser per 100.000 innbyggere per år.

 

• Forced evictions: 2 millioner mennesker i året tvinges til å forlate sine hjem.

 

• Naturkatastrofer: Åtte av verdens folkerikeste byer ligger i jordskjelvområder. 90% av disse befinner seg også i regioner utsatt for ekstremvær. 360 millioner bor i byer mindre enn 10 meter over havet.

 

• HIV/AIDS: Sykdommens utbredelse er 3-4 ganger større i by-slummen enn på landsbygda. Migrasjon til byene kan gjøre smitterisikoen større. Epidemier som Sars og Ebola sprer seg raskere her.

 

• Ungdom: 50% av sluminnbyggerne i verden er under 18 år. Jenters arbeidsledighet er særlig stor.

 

• Det offentlige rom: I kampen om det offentlige rom – fortauene, gatene, torgene, parkene, jernbanestasjonene og flyplassene – organiserer nye, marginaliserte grupper seg. Det er lokale næringsdrivende, markedskvinner, gateselgere, søppelplukkere, hjemløse og slumbeboere.

 

• Sosial apartheid: I noen byer, som Durban og London, overtar spekulanter stadig mer av de sentrale bydelene. Fattige innbyggere må flytte. «Gated communities» vokser i nesten alle land. 14 millioner mistet hjemmene sine i USA i 2008 pga boligkrisen. Spania har nå 3,6 millioner tomme boliger. I Barcelona er det 130 000 husløse. Folkelige bevegelser/partier vokser fram. De krever byen tilbake.

 

• Migrasjon Den største flyktning- og migrasjonsutfordringen i verden er ikke i Europa. I det globale sør flytter 50 millioner mennesker årlig til byene. De blir for mange et springbrett for videre flytting mot nord. I Afrika og Asia er byenes egengenererte befolkningsvekst større enn tilflyttingen.

 

• Arbeidsledighet Det globale sør har i årtier hatt en stor og voksende arbeidsløshet/undersysselsetting. I nord ser vi tilsvarende. Velferdsstater forvitrer og offentlige tjenester privatiseres. Utenforskapet øker. Ekstreme og voldelige politiske grupper vokser og rekrutterer ikke minst i byene.

 

• By og land For de fleste representerer byen håp om et bedre liv. Ingen land har oppnådd betydelig økonomisk vekst uten urbanisering. Vekst i byer betyr vekst på landsbygda og omvendt.

 

 

Habitat Norge spør: er norske myndigheter og organisasjoner à jour med byenes utfordringer?

*Dataene gjengitt ovenfor baserer seg i hovedsak på statistikk fra UN Habitat og andre FN organisasjoner. De er i varierende grad oppdatert og må ses som indikative

 

Ebg/14.01.2016