DAG 2: BYER OG FN – LITEN STØTTE FOR NY KOORDINERINGSMEKANISME (UN URBAN)

 

 

 

Erik Berg
Chariman, Habitat Norway

Erik Berg skriver fra FN-møte i New York. Følg hans daglige oppsummeringer her på Habitat-Norge.

Høynivåmøtet om Ny urban agenda og UN Habitat åpnet i går – i «Trusteeship Council Chamber» i FNs generalforsamling med visegeneralsekretær Amina Mohammed i spissen. FN sjefen Antonio Guterres glimret med sitt fravær. Bare fem ministre fra medlemslandene deltok. Dette reflekterer den begrensede interesse for urbane utviklingsspørsmål som gjelder i FNs ledelse og blant de større medlemslandene. Et forhold som Evalueringspanelet direkte kritiserer i rapporten som utgjør mye av grunnlaget for møtet.

At kampen om bærekraftig utvikling blir vunnet eller tapt i byer – forrige generalsekretær Ban ki Moons berømte uttalelse – ble imidlertid i langt større grad reflektert i bred og representativ deltakelse fra det globale sivilsamfunnet og lokale myndigheters organisasjoner. Innleggene og diskusjonene var åpne, kritiske og tidvis preget av stort engasjement og mye energi. Et godt tegn. Norge (UD, Oslo) er representert og vil holde sitt innlegg andre dag

God mottakelse Evalueringspanelets rapport fikk i hovedsak god mottakelse. Tyskland, EUs ledende talerør i byutviklingsspørsmål og gjennom tidene en av Bosettingsprogrammets (UN Habitat) sterkeste kritikerne, karakteriserte rapporten som «modig» og «visjonær». Dokumentet på 25 sider med like mange forslag, dekket ifølge tyskerne alle relevante aspekter i oppdragsbeskrivelsen med klare anbefalinger om hvordan UN HABITAT kan bedre sin effektivitet og åpenhet samt fremme nytt styresett, finansiering og partnerskap.

Også kritikk Talerne for utviklingslandene (G 77/Kina) var imidlertid mer kritiske. Rapporten ble av flere betegnet som uferdig med store mangler. Særlig Ecuador gikk langt mht. å etterlyse manglende begrunnelser for forslagene. De mente at disse bedre burde reflektere FNs nåværende regelverk, praksis og ikke minst organisasjonsstruktur. Som vert for Habitat III konferansen (Quito, oktober 2016) etterlyste de konkrete forslag til oppfølging av «Ny urban agenda». Hvem gjør hva, når og med hvilke midler var hovedspørsmålet. Noe av kritikken lar seg forklare i at Bærekraftsmålene i FN systemet formelt er overordnet NUA og følgelig gis høyere prioritet sammen med Klimaerklæringen fra Paris.

UN Urban – liten støtte Det sentrale temaet i innleggende første dag var knyttet til  Evalueringspanelets forslag om å opprette en ny koordineringsmekanisme i New York i form av et »UN Urban»». Dette etter modell av allerede eksisterende «UN Energy» og «UN Water». Særlig talerne fra u-landsgruppen (G 77/Kina) var kritiske. Kort oppsummert viste de til at UN Habitat ifølge sitt mandat allerede hadde rollen som «a focal point» i FN med koordinerende funksjoner i bosettingsspørsmål.Koordinering burde fremmes ved å styrke UN Habitats rolle, ikke ved å opprette et nytt, dyrt og byråkratisk sekretariat i New York. Det ble vist til at i motsetning til «vann» og «energi» har bosettingsspørsmål allerede en egen organisasjon.  Særlig Kenya var uttalt negativ på dette punkt. Naturlig nok fordi UN Habitats sekretariat (også FN miljøorganisasjon) m.fl. ligger i Nairobi og sikrer arbeidsplasser og vesentlige inntekter både for byen og landet.

Tysklands innlegg reflekterte en langt mer moderat holdning til forslaget som de mente fortjente en mer inngående vurdering. De understreket at sterkere nærvær og synlighet mht. urbane spørsmål vil være nødvendig i New York. Basert på erfaringer kan det imidlertid stilles spørsmål ved deres villighet til å bidra økonomisk til dette.

Elefanten i rommet Et kanadisk forskningsinstitutt trakk mot slutten av møtet fram hovedutfordringen som en inter-statlig organisasjon som FN står overfor mht. urbanisering. Tradisjonelle rammer og roller sprenges: by- og lokale myndigheter, inkludert sivilsamfunnet, «eies» som følge av økonomisk og befolkningsmessig vekst ikke lenger med hud og hår av staten. Selv i mer statsdrevne medlemsland med begrenset desentralisering tiltar særlig de større byene seg mer makt. Den beveger seg nedover. Som følge av dette spiller de globale byene i økende grad en selvstendig utenrikspolitisk rolle med et eget urbant diplomati innenfor en global handlingssfære som stadig utvides. Like greit å lære seg begrepet «para diplomati» – diplomatiet ved siden av.

Og Norge? Det globale by-parlamentet møtes i Stavanger i september.

Erik Berg, New York, 06.09.17, 05.30 am